MILLIARDER Å HENTE: Fornyingsminister Heidi Grande Røys oppfordrer telebransjen til å satse på "etternølerne". (Bilde: Leif Hamnes)

Derfor dropper nordmenn bredbånd

  • IT

Statsråden mener bransjen ikke legger særlig vekt på å rekruttere de etter hvert tallrike etternølerne.

Det finnes få eller ingen "startprodukter" for denne gruppen. Fokus ligger i stedet på nye tjenester, høyere hastigheter og "fancy løsninger", mener hun.

Lær å regne

– Bransjen bør tenke nytt. Dere kan jo ta en abonnementspris og gange det med 35 prosent av befolkningen og regne selv, det burde være en rimelig god forretningsmodell. Dette, folkens, bør dere ta innover dere. Flere milliarder ligger klare til inntjening – vær så god, sa Grande Røys til en samlet telebransje under åpningen av bransjetreffet Telecruise i dag.

Les også fra Telecruiset:

Har stoppet opp

Statsrådens motorvei og bil-lignelse, som var tittelen på hennes Telecruise-foredrag i dag, er mildt sagt tvilsom når det gjelder veistandard og massebilisme i Norge. Når det gjelder bredbånd, holder den derimot stikk.

Mens vi har tilnærmet 100 prosent bredbåndsdekning i Norge, velger kun 62 av 100 nordmenn å benytte seg av det. Det kom fram allerede under Post- og teletilsynets (PTs) gjennomgang av det norske ekommarkedet i går, noe PT-direktør Willy Jensen omtalte som den største skuffelsen i undersøkelsen.

– Tendensen er riktignok den samme i resten av Europa. Likevel er 62 prosent for lite, sa Jensen.

Alder og inntekt

Inntrykket bekreftes i en ny rapport om de bakenforliggende årsakene til stagnasjonen, laget av Norsk Telecom på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD).

Rapporten opererer riktignok med 65 prosent bredbåndsbrukere, fordi FAD også regner med brukerne av mobilt bredbånd. Konklusjonen er uansett like klar:

Eldre og folk med lav utdanning, lav inntekt og liten datakompetanse tar ikke i bruk bredbånd – selv om boligen deres har bredbåndsdekning.

I utakt med folket

Rapporten konkluderer videre at det er stor forskjell mellom hva ikke-brukere sier er grunnen til at de ikke hopper på bredbåndstoget – og hva bransjen tror er grunnen.

Halvparten av ikke-brukerne tror for eksempel at de ikke har tilgang, noe Heidi Grande Røys mener er et resultat av at bransjen ikke legger stor nok vekt på å nå denne gruppen.

– Når folk tror de ikke har tilgang – men har det – har noe sviktet på veien. Lokalaviser kjører oppslag i stort antall om folk som ikke har bredbåndstilgang, mens det er lite informasjon som når fram når bredbåndet faktisk kommer. Her må også bransjen ta sin del av informasjonsansvaret, sa Grande Røys.

Forskjellene øker

Jobben er ikke gjort selv om utbyggingen skulle komme helt i mål, innser Grande Røys.

Hun peker på at manglende deltakelse i det digitale samfunnet blir et vesentlig samfunnsmessig problem som skaper større forskjeller

– Ulempene med å stå utenfor blir stadig større etter hvert som skranketjenestene blir nedbygd til fordel for elektroniske tjenester, sa Grande Røys.



Les også: Mobilt bredbånd tar av