KONTRASTER: Kraftlinjen Nea-Järpstrømmen kalles en suksesshistorie på norsk side av grensen, mens svenskene ikke har hatt annet enn problemer. (Bilde: Mona Sprenger)

Denne kraftlinjen berget Midt-Norge

  • Kraft

Nea-Järpstrømmen

  • Prosjektet var et samarbeid mellom Statnett og Svenska Kraftnät og består av en 25 km ledning (420 kV) på norsk side av grensen, og tilsvarende 75 km på svensk side.
  • Nea - Järpströmmen ble gjennomført for å øke utvekslingskapasiteten og sikre forsyningen til Midt-Norge.
  • Den eksisterende ledningen på 300 kV erstattes av ny ledning på 420 kV, som er høyeste spenningsnivå i Norge.

Fakta: Statnett

TYDAL: – Se her. Her blir det ingen evige sår, smiler prosjektleder i Statnett, Elisabet Aske. Det er snaut ett år siden Statnett fjernet den gamle kraftlinjen Nea-Järpstrømmen for å erstatte den med en ny 420 kV-linje.

Fortsatt kan du se spor etter de gamle fundamentene, hvis du vet hvor den gamle linja gikk. Men snart vil de være borte.

– Gull verdt

Det er litt over et år siden den nye 420 kV-linjen stod ferdig. Og så langt har den vært en suksesshistorie for Midt-Norge.

– Denne ledningen har vært gull verdt for Midt-Norge. Det har gått mer på ledningen enn vi hadde regnet inn i våre nytteverdier, smiler Aske.





Strømpriser REDNINGEN: ¿ Uten Nea-Järpstrømmen ville Midt-Norge hatt høyere strømpriser i vinter og ikke så god kapasitet, sier Kommunikasjonsrådgiver i Statnett, Martha Hagerup Nilson. Mona Sprenger

Strømpriser

Kommunikasjonsrådgiver i Statnett, Martha Hagerup Nilson, føyer til:

– Uten Nea-Järpstrømmen ville Midt-Norge hatt høyere strømpriser i vinter og ikke så god kapasitet. Å få en stabil og sikker forbindelse inn til Midt-Norge har betydd mye mer enn vi torde håpe på.

– Hydro har nå gjennomåpnet SU3 på aluminiumsverket i Sunndal. Hvilke betydning har det?

– Det skal gå fint. Det er forbruk som allerede ligger inne, men det er viktig å få på plass kraftlinjen Ørskog-Fardal. Nea-Järpstrømmen viser betydningen av gode importforbindelser.





Suksesshistorie

På bensinstasjonen over en kaffekopp viser bygningsleder i Statnett, Jon Stokkan, frem kommunevåpenet til Tydal kommune.

– Se her, de har de gamle kraftlinjene som motiv, sier han, og fortsetter:

– Vi må sikkert tilbake til 50- og 60-tallet for en å finne en utbygging som har gått enklere.

Hverdagen hans nå om dagen i Hardanger er i hvert fall en helt annen. Her er motstanden mot kraftlinjen Sima-Samnanger fortsatt stor og aksjonister gjør det de kan for å sabotere anleggsarbeidet.

FORNØYD: - Denne ledningen er gull verdt for Midt-Norge, mener prosjektleder Elisabet Aske i Statnett. Mona Sprenger

Ingen svenske master

Kraftkommunen Tydal hadde kun en innsigelse; politikerne ønsket ikke at Statnett skulle sette opp svenske master på norsk side.

– De er tynnere og har mindre stål. Det ville blitt billigere og gitt en annen helhet. Men kommunen syntes de svenske mastene var stygge og det tok vi hensyn til. Det var ingen andre protester på konsesjonen. Det er kanskje den eneste konsesjonen som ikke har blitt påklaget, sier Aske.

Statnett har gjort flere tiltak for at kraftlinjen skal gli inn i landskapet. Mattede linjer gir mindre refleksjon av sollyset og kraftlinjen har på en strekning blitt gravd ned for å at den ikke skal utgjøre en fare for fuglelivet.

Les også: Vil bli mindre synlige med silikon

Dyr svensk utbygging

Nea – Järpströmmen var et samarbeidsprosjekt mellom Statnett og Svenska Kraftnät og er en 25 km lang ledning (420 kV) på norsk side av grensen, og tilsvarende 75 km på svensk side.

Mens arbeidet gikk knirkefritt på norsk side, er historien en ganske annen på svensk side. Det forteller Stokkan.

– Svenskenes kilometerpris ble nesten tre ganger så dyr som den norske.

– En prøvelse

Det bekrefter også prosjektleder Thomas Benselfelt i Svenska Kraftnät.

– Denne jobben har vært en prøvelse. Det hele startet med at grunnundersøkelsen ble for dårlige fordi vi ikke ville lage store spor i landskapet, sier han til Teknisk Ukeblad.

Dette ble oppdaget etter at Svenska Kraftnät hadde bestilt ferdig støpte fundament.

– I tillegg var ikke underentreprenøren kvalifisert til å støpe fundamentene. I vinter byttet vi ut et fundament.





FORSVINNER: - Her blir det ingen evige sår, smiler prosjektleder Aske. Merkene etter den gamle kraftlinjen er allerede i ferd med å forsvinne. Mona Sprenger

– Bare problemer

Mens Statnett hadde 1,5 år på sine 25 kilometer, fikk svenskene for knapp tid med 12 mnd på sine 75 km.

– 13. oktober i 2009 var hele ledningen i drift. Svenskene var ennå ikke ferdig, men satte 420 kV på den delen av gamle ledningen som gjenstod å bygge og som ble bygd ferdig vinteren 2010. Den var opprinnelig bygd for 200 kV, og jeg vet at det var en vanvittig Corona-støy fra dette midlertidige arrangementet, forteller Aske.

I mars 2010 var hele strekningen ny, men fortsatt har ikke Svenska Kraftnät satt punktum.

– Vi har ennå ikke gjennomført sluttbefaringen. Det håper jeg vi klarer til jul. Det ville vært en fin julepresang. Det har bare vært problemer med denne jobben, sier Benselfelt, som nå skal ta fatt på det neste store norsk-svenske samarbeidsprosjektet Syd-Vest-linken. Denne kraftlinjen skal gå fra Øst-Norge til Syd-Sverige.

– Hva har dere lært av dette prosjektet?

– Vi må være mye mer nøye med prosjekteringen og sette en fastpris, slik at vi ikke får en regning som bare løper og løper. Vi må også være mye mer nøye med grunnundersøkelsene og hvor vi setter stolpene. Man lærer noe hele tiden, sier prosjektlederen, som er godt fornøyd med samarbeidet med Statnett.





FORSVINNER: - Her blir det ingen evige sår, smiler prosjektleder Aske. Merkene etter den gamle kraftlinjen er allerede i ferd med å forsvinne.

I norsk interesse

Elisabet Aske er også meget godt fornøyd med samarbeidet og understreker at god dialog er veldig viktig.

– Vi ønsket å bygge hele linjen, men det fikk vi ikke tillatelse til i Sverige. Derfor ble det to parallelle prosjekt som møttes på grensen til slutt. Noen har i etterkant etterlyst en fellesprosjektorganisasjon a la kabelprosjektene. Men det gikk jo bra slik vi gjorde det også.

– Hvordan ble regningen fordelt?

– Svenskene betalte for sin side, mens vi betalte for vår. For Sverige er dette en uhensiktsmessig ledning. De er ikke interessert i ledninger på tvers; de vil ha nord-sør forbindelser. Siden det var vi som presset på for å få til denne oppgraderingen betaler vi også noe anleggsbidrag i en 5-års-periode.

Les også: Risikerer ekstrempriser til 2015

Milliardregning til Midt-Norge

Norges første skulpturmast