Harpe bru er den første extradosed-brua noen gang bygget i Norge. (Bilde: Arild Solberg/ Statens Vegvesen)

HARPE BRU

Denne brua blir Norges første av sitt slag

Måtte hente inn fransk lovverk.

Bjelkebru

  • Består av en eller flere bjelker som hviler på pilarer.

Skråkabelbru

  • Kjennetegnes ved at kjørebanebjelken er opphengt i skråstilte stålkabler som er festet til et eller flere tårn.

Extradosed bru

  • Har tårn og skråkabler.
  • I motsetning til en skråkabelbru har den lavere tårn og slakere vinkel på kablene.
  • Kjørebanebjelken på en extradosed bru holdes oppe både av kablene og selve bjelken.
  • Dette gjør en extradosedbru til en hybrid av de to tradisjonelle brutypene.

Da det ble bestemt at Harpe bru skulle bygges over Gudbrandsdalslågen var det vanskelig å finne en konvensjonell brutype som tilfredsstilte alle krav i området.

Brua skulle ta hensyn til storørretens gyteplasser samt gli inn i landskapet. Dermed var høye tårn utelukket, samtidig som som det ble bestemt at brua bare kunne ha to pilarer i lågen.

Valget falt derfor på en hybridbru, som aldri før har blitt bygget i Norge.

En hybridbru

Harpe bru er en såkalt extradosed-bru, og etter det Teknisk Ukeblad har fått opplyst, den eneste i sitt slag i Scandinavia.

– En extradosed-bru er en bru med tårn og skråkabler, men i motsetning til en vanlig skråkabelbru har en extradosed-bru lavere tårn og slakere vinkel på kablene, forklarer Arne Christensen i Johs. Holt AS som har prosjektert brua.

Mens skråkabelbruer kjennetegnes ved at kjørebanebjelken er opphengt i kablene som er festet til et eller flere tårn, blir kjørebanebjelken på en extradosed-bru holdt oppe både av kablene og selve bjelken.

Brubjelken er typisk stivere på en extradosed-bru enn den tradisjonelt er på en skråkabelbru.

– Dette gjør en extradosed-bru til en hybrid av to tradisjonelle brutyper, skråkabelbru og spennarmert bjelkebru, forklarer Christensen.

Og utdyper:

– En tommelfingerregel kan være at både brukasse- og tårnhøyden reduseres til det halve av hva som ville vært nødvendig for henholdsvis spennarmert bjelkebru og skråkabelbru. Mens selve brua i hovedsak bæres av kablene, bæres hovedvekten av trafikklasten av brubjelken. Dette er noe ulikt den klassiske skråkabelbru-tankegang og minner mer om virkemåten til en spennarmert bjelkebru.

Harpe bru
Brua er 330 meter lang og hviler på to pilarer på land og et landkar i hver ende. Statens Vegvesen

Måtte fjerne vekt

Harpe bru er 330 meter lang. Brua hviler på to pilarer på land og et landkar i hver ende. Spennet mellom de to pilarene i elva er på 100 meter.

– Den slanke konstruksjonen vi får på grunn av extradosed-løsningen gjør at vi klarer det lange spennet, forteller prosjektleder Øyvind Moshagen i Statens vegvesen.

Men selv med extradosed har etaten måtte tilpasse byggematerialene til spennlengden.

– Vi måtte bruke lettbetong i brua for å spare vekt. Så i stedet for vanlig stein, bruker vi en lett, vulkansk pimpstein som tilslag i betongen, forteller han.

Harpe bru
FrittframbyggHarpe bru skal være ferdigbygget våren 2016. Statens Vegvesen

Frittframbygg

Bygginga av brua startet våren 2014. Først ble landkar på land og i vann bygget, deretter ble brudekket over land støpt.

Begge tårnene ble støpt denne høsten, og støpet over lågen er godt i gang. Frem mot våren 2016 skal hele brua ferdigstilles.

Moshagen forklarer at brudekket over vann bygges trinnvis ut fra tårnene.

– Dette gjøres etter fritt frambygg-prinsippet, sier han. 

Og forklarer at det ble endret i anleggsfasen for å gi entreprenøren en trygg bygeperiode som kunne være uavhengig av vårflommer.

Ved hjelp av forskalingsvogner skal det dermed støpes seksjoner på fem og fem meter på hver side av tårnene. Skråkablene henges opp i tårnene etter hvert som fritt fram-byggingen går framover.

– Kablene festes så til de støpte seksjonene og strammes. Deretter flyttes forskalingsvognene framover og nye seksjoner blir støpt, forklarer Moshagen.

Fransk regelverk

Det finnes i dag ikke mer enn 70 extradosed-bruer i verden.

Den første, Viaduc de l'Arrêt-Darré, ble bygget i Frankrike på slutten av 80-tallet.

Verken Moshagen eller Christensen har noe svar på hvorfor brutypen ikke er vanligere å bygge enn det den er.

– Det er ingen spesielle utfordringer som forklarer dette, så hvorfor brutypen er så uvanlig vet jeg ikke, sier Christensen.

Løsningen er faktisk så uvanlig at Vegvesenet måtte helt til Frankrike for å finne et regelverk man kunne bruke under byggingen av brua.

– Siden brutypen aldri er bygget i Norge fantes det rett og slett ikke norske regler for hvordan utbyggingen skulle gjennomføres, sier Moshagen.

Forventer flere bruer

Men selv om brua er den første av sitt slag, ser det ikke ut som om den blir den siste, her i Norge.

– Det snakkes allerede om å bygge extradosed både over Mjøsa og på Vestlandet, forteller Moshagen.

Han håper erfaringene fra utbyggingen av Harpe bru vil benyttes i flere prosjekter fremover.

– Mange av de som har jobbet hos oss her jobber på andre prosjekter og drar med seg erfaringene herfra. Vi håper derfor at vi har bidratt til at det kan komme flere av denne typen bruer her i landet, sier han.