Schlörwagen ble testet på den nybygde Autobahn ved Göttingen i 1939 og leverte 30 prosent høyere topphastighet og 20-35 prosent lavere bensinforbruk enn MB 170H-en den delte chassis og drivlinje med. (Bilde: DLR)
Historien sier ikke noe om det, men Schlörwagen må ha stått i fare for å få løft når den ble påmontert en radialmotor/propell i hekken. Dette eksperimentet ble gjennomført i 1942. (Bilde: DLR)
Dr. ing. Karl Schlör (1910-1997) (Bilde: DLR)
Det er 75 år siden Schlörwagen ble vist fram for publikum for første gang. (Bilde: DLR)
Det ble laget bare den ene prototypen av Schlörwagen. Alt tyder på at den etter krigen først ble plukket fra hverandre og deretter hugget opp. (Bilde: DLR)
Tegning av Schlörwagen, eller "Sjuseters limousine" som AVA-ingeniørene betegnet den som. (Bilde: DLR)
Dagens Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) er en etterkommer av Aerodynamischen Versuchsanstalt (AVA) som konstruerte Schlörwagen. I forbindelse med 75-årsjubileet har en modell av bilen blitt testet i vindtunnel på nytt. (Bilde: DLR)

SCHLÖRWAGEN

Den tyske miljøbilen fra 1939 er fortsatt ledende på ett område

Den 75 år gamle sjuseteren har uovertruffen aerodynamikk.

Schlörwagen. Göttingen-egget. Vingen med hjul.

Alt er kallenavn på en eksperimentell bil som skal ha stjålet showet da den ble vist fram på den internasjonale bilutstillingen i Berlin i 1939.

Årsaken var det spesielle utseende, en langstrakt dråpeform som ga sensasjonelt lav luftmotstand.

Tyskland har fostret mange legendariske bilkonstruktører, men denne bilen kom ikke fra bilindustrien.

Den var konstruert ved det aerodynamiske forskningsinstituttet i Göttingen (AVA) som er en av forløperne til dagens tyske luft- og romfartssenter (DLR).

For å markere 75-årsjubileet har DLR hentet fram igjen en av de originale Schlörwagen-modellene og latt den gjøre comeback i vindtunnelen (se video nederst i saken).

Les også hele artikkelen på DLRs nettsted.

Redusert forbruk

Schlörwagen er oppkalt etter ingeniøren Karl Schlör som siktet seg inn på å ta fram den perfekte aerodynamiske form for en bil. I designen tok Schlör utgangspunkt i flyvingeprofiler med spesielt lite motstand.

At han traff blink ble understøttet av målinger som tilsa en luftmotstandskoeffisient (Cd) på 0,186. Senere på 1970-tallet gjennomførte Volkswagen nye målinger med en modell som ga en Cd-verdi på kun 0,15.

Bilen ble ikke designet for å oppnå høy topphastighet, men for å redusere drivstofforbruket i normale hastigheter og samtidig ha nok plass til en hel familie.

– Et konsept som framtår ekstra aktuelt i disse tider med klimaforandringer og energikrise, påpeker DLR.

Les også: Verdens største oljeselskap har bygget en bil som lagrer eget CO2-utslipp

Det er 75 år siden Schlörwagen ble vist fram for publikum for første gang.
Det er 75 år siden Schlörwagen ble vist fram for publikum for første gang. DLR

Mercedesmotor og -chassis

Prototypen benyttet chassis og drivlinje fra en Mercedes-Benz 170 H (W28). H sto for hekkmotor, og dette var en firesylindret 1,7-liter med en effekt på 28 kW.

Selv om karosseriet var laget i aluminium, ble prototypen 250 kg tyngre enn MB 170. Karosseriet var strukket 2100 mm i bredden slik at hjulene kunne svinge innvendig. Sjåføren satt bak et midtmontert ratt med to tresetere bak seg.

Lengden var 4328 mm med en akselavstand på 2600 mm, mens høyden var beskjedne 1475 mm.

Da prototypen ble prøvekjørt på den nybygde autobahnstrekningen ved Göttingen, forløperen til dagens A7, ble den målt til et forbruk på 8 liter per 100 kilometer.

Dette var 20-35 prosent lavere enn MB-en, som behøvde 10-12 l/100 km på langkjøring.

Les også: Nå skal bensinmotoren bli mye bedre

Dagens Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) er en etterkommer av Aerodynamischen Versuchsanstalt (AVA) som konstruerte Schlörwagen. I forbindelse med 75-årsjubileet har en modell av bilen blitt testet i vindtunnel på nytt.
Dagens Deutsches Zentrum für Luft- und Raumfahrt (DLR) er en etterkommer av Aerodynamischen Versuchsanstalt (AVA) som konstruerte Schlörwagen. I forbindelse med 75-årsjubileet har en modell av bilen blitt testet i vindtunnel på nytt. DLR

Mye arbeid gjensto

Og mens Mercedesen hadde en topphastighet på 105 km/t, ble Schlörwagen målt til 134-136 km/t på en av testturene.

Likevel ble Schlörwagen aldri satt i produksjon.

Andre verdenskrig satte en stopp for utvikling av sivile kjøretøy, og det gjensto mye utviklingsarbeid:

– De glimrende aerodynamiske egenskapene gikk på bekostning av sikkerheten. Bilen var ikke bare vanskelig å kjøre, men kraftig sidevind kunne rett og slett blåse bilen av veien, forklarer Andreas Dillmann som leder institutt for aerodynamikk og strømningsteknikk ved DLR.

Den eneste videreutviklingen som ble gjort, var at bilen i 1942 ble påmontert en propell drevet av en russisk 130 hk stjernemotor.

Les også: Utvikler elbilmotor med teknologi fra andre verdenskrig

Historien sier ikke noe om det, men Schlörwagen må ha stått i fare for å få løft når den ble påmontert en radialmotor/propell i hekken. Dette eksperimentet ble gjennomført i 1942.
Historien sier ikke noe om det, men Schlörwagen må ha stått i fare for å få løft når den ble påmontert en radialmotor/propell i hekken. Dette eksperimentet ble gjennomført i 1942. DLR

Vraket og hugget opp

Karl Schlör (1910–1997) arbeidet ved AVA i Göttingen fra 1936 før han i perioden 1941-1944 ledet AVAs avdeling i tyskokkuperte Riga.

Men han var ikke blant de mange tyske ingeniørene som måtte bli igjen bak jernteppet og fortsette sin forskning med Sovjetunionen som arbeidsgiver. Etter krigen jobbet han for transportmyndighetene i München.

På denne tida verserte det en del teorier om hva som hadde skjedd med Schlörwagen. Noen historier gikk på at prototypen var konfiskert av de allierte og sendt til England, at den brant opp i Riga eller at den sto gjenglemt i et eller annet skur.

Ifølge DLRs sentralarkiv stemmer ikke noe av dette. De har bevis på at Schlörwagen befant seg på AVA Göttingen fram til minimum august 1948.

På dette tidspunktet fikk Schlör informasjon om at det som var igjen av bilen hans sto i en av de ødelagte bygningene på forskningssenteret.

Han sendte en kranbil til Göttingen, sør i Niedersachsen midt i Tyskland, for å hente restene. Men den britiske militæradministrasjonen skal ha nektet å frigi kjøretøyet.

Etter dette er det ingen spor etter bilen, og det er høyst sannsynlig at den rett og slett ble hugget opp, skriver DLR.

Dr. ing. Karl Schlör (1910-1997)
Dr. ing. Karl Schlör (1910-1997) DLR
Les også:

Med et trykk på mobilen skal elbilen parkere seg selv og koble til lading

Disse stupbratte veiene ville vært forbudt å bygge i dag

Her skal det koste 200 kroner å kjøre dieselbil i sentrum