SENDEREN:Morsenøkkelen fra den første transatlantiske kabelen.
NIAGARA:Den amerikanske dampfregatten USS Niagara var med å legge den første kabelen over Atlanterhavet.
FLÅTEN SAMLET:Det var både damp og seil involvert i den første kabelleggingen.
ENORMT:Great Eastern var misklykket som passasjerskip, men la kabler frem til 1870.
KABELLEGGERNE:Great Eastern ble utrustet som et avansert kabelskip på sin tid.
VELLYKKET:Great Eastern la den første vellykkede transatlantiske kabelen i 1866, åtte år etter første forsøk.

Den transatlantiske kabelen

Ikke raskt

I forhold til i dag var ikke overføringshastigheten imponerende. I 1858 tok det to minutter å sende en karakter, og det kunne ta ti-femten minutter å sende et ord. Det tok hele 17 timer å overføre den første beskjeden. Ikke spesielt kjapt, men alternativet var minst ti dager med skip. Heldigvis gikk teknologiutviklingen hurtig, og med den nye kabelen som ble lagt i 1866 var det mulig å sende åtte ord i minuttet. De første kablene hadde ingen reléstasjoner underveis som kunne forsterke signalene og øke hastigheten for det var ingen måte å forsyne dem med strøm på.

Like etter århundreskiftet var det mulig å sende 120 ord i minuttet. Da var London, hovedstaden i det britiske imperiet, blitt det viktigste kommunikasjonssenteret i verden hvor 11 kabler kommuniserte med USA og landene i imperiet.

Kabelen

De visste godt at hvis en slik kabel skulle virke, var det nødvendig med god isolasjon. Kabelen besto av syv kobbertråder der seks var viklet rundt den syvende. Kabelkjernen var isolert med tre lag av guttaperka. Over dette var det spunnet tjærebehandlet hamp behandlet med en blanding av tjære, linseolje og bivoks. Utenpå dette kom armeringen som besto av 18 jernwirer, hver med syv tråder. Kabelen veide 550 kg per km, var ganske fleksibel og hadde en bruddstyrke på flere tonn.

Telegrafen var bare et par tiår gammel da den første meldingen gikk mellom Amerika og Europa. Selv om det vil overraske mange at det skjedde så tidlig, var ikke ideen ny. Oppfinneren av telegrafen og morsealfabetet (1837), Samuel F. B. Morse, mente allerede i 1840 at det var en god idé å legge en kabel over Atlanterhavet. Han gjorde til og med vellykkede forsøk i 1842 med hamp og gummiisolert kabel i havna i New York .

Det var ikke bare i USA det var aktivitet. Den første kabelen over den engelske kanal ble lagt i 1850, og i 1852 ble det lagt kabel fra Wales til Irland. I 1854 ble det lagt kabel mellom Sverige og Danmark. (Samme år så Teknisk Ukeblad dagens lys, men under navnet Polyteknisk tidsskrift). I 1857 ble det også den første av flere kabler lagt over norske fjorder.

Men den energiske forretningsmannen Cyrus West Field måtte til for å krysse Atlanteren. Gjennom selskapet Atlantic Telegraph Company sto han bak den første kabelen.





1858

Det første forsøket på å legge kabelen ble gjort i 1857 mellom Valentia i Irland – Bay Bull Arm på Newfoundland. Det var ikke mulig å få plass til hele kabelen på et skip, så planen var å legge den fra Irland med den amerikanske dampfregatten USS Niagara, så skjøte den og fortsette midtveis med det engelske marinefartøyet Agamemnon. Det forsøket gikk ikke så bra. Kabelen brakk og 713 km gikk tapt.

Året etter ble det gjort et nytt forsøk, og den 8. august var kabelen ferdig. Den 16. sendte dronning Victoria et gratulasjonstelegram til USAs president James Buchanan hvor hun hyllet den nye kommunikasjonskanalen mellom de to landene. Presidenten svarte med å erklære at kabelen var en større triumf enn noen av dem menneskeheten hadde oppnådd på slagmarken. Men på tross av alle lykkønskninger; den 1. september var moroa over. Fra da ble det bare mottatt fragmenter, og det siste livstegnet var 28. oktober.

Årsaken til sammenbruddet var at Wildman Whitehouse prøvde med altfor høy spenning (2000 volt) for å øke kommunikasjonshastigheten. Ikke noe morsomt ettermæle.





1866

Den første kabelen til Fields hadde bevist at det gikk an å sende signaler over Atlanterhavet, men I USA dreide snart alt seg om borgerkrigen. Likevel hadde ikke Fields mistet motet, og i 1865 ble det gjort et nytt forsøk.

Denne gangen ble gigantskipet til den engelske superingeniøren Isambard Kingdom Brunel brukt til kabelleggingen. Det 211 meter lange skipet var langt forut for sin tid og bommet på markedet. I stedet ble det bygget om til kabelskip og klarte etter en del vansker å legge den første vellykkede kabelen. Det var et ypperlig kabelskip og hadde plass til de nødvendige 4260 km med kabel i lasterommet.

Men også dette forsøket møtte motbør, og kabelen brakk 1968 km fra Irland. Likevel ga ikke Fields opp og 13. juli 1866 var det på’n igjen. På tross av flere vansker kom kabelen frem i september. Denne gangen var også teknikken blitt mye bedre, både kabel, sender og mottakerutstyr var sterkt forbedret og kommunikasjonshastigheten økte betydelig. Fra noen ord i timen klarte man seks til åtte ord i minuttet.

Selv om hastigheten økte hele tiden, var det fremdeles morse det dreide seg om. Det skulle gå nesten hundre år før det var mulig å snakke i kabel. (Radio kom mye tidligere)