Den nye energien

Etter hvert som oljeproduksjonen de neste årene vil avta, vil britene igjen måtte importere olje og gass. Samtidig er oljeprisene nå plagsomt høye. Alternative energikilder har derfor fått vind i seilene, og investeringslysten i bedrifter som utvikler energi fra vind og bølger, øker. I dag genereres elektrisitet i hovedsak med like store andeler fra tre kilder: Kull, gass og atomkraft. Fornybar energi utgjør knappe 2 prosent. Et mål er at 10 prosent av elektrisitet genereres fra fornybar energi innen 2010, som vil bidra med en reduksjon i CO2

utslipp på 5 prosent eller sju millioner tonn i året.

Gasskraft gjenopptas

CO2 -utslippene fra fossile brennstoff er redusert med 35 millioner tonn (20 prosent) siden 1970, i hovedsak fordi kullkraft er erstattet med gasskraft. Etter betydelig påtrykk fra kullgruveindustrien ble det høsten 1998 satt stopp for nye gasskraftverk. Dette ble opphevet 15. november i år, da myndigheten ga tillatelse til bygging av seks CCGT (Combined Cycle Gas Turbine) kraftverk med forventede investeringer på nær 30 milliarder kroner.

Disse stasjonene er:

800 MW gasskraftverk i Spalding, Lincolnshire (Intergen UK Ltd), 450 MW gasskraftverk i Scunthorpe, North Lincolnshire (ABB Energy), 1010 MW gasskraftverk i Plymouth, Devon (Wainstones Power Limited), 1000 MW gasskraftverk i Fleetwood, Lancashire (Fleetwood Power Ltd), 1200 MW gasskraftverk på Isle og Grain, Kent (Kent Power Ltd; Enron), og

380 MW gasskraftverk i Partington i Lancashire (AES Partington Ltd).

Vindturbiner i Nordsjøen

Det er i dag installert 748 vindturbiner med en kapasitet på 331 MW. På syttitallet var ikke vindkraft aktuelt på grunn av kostnaden. De aller beste prosjekter har nå kommet helt ned mot 25 øre/kWt i kostnad, som er konkurransedyktig med gass. Det er økende interesse på offshore vindkraftverk.

Fundamenteringsmetoder utviklet for oljeindustrien bidrar blant annet til reduserte kostnader. Et typisk fundament på land vil være en 1000 tonn stor betongkonstruksjon, mens det offshore kan installeres en 3–5 meter i diameter sylinder som “suges” 10–20 meter ned i grunnen. Undersjøisk kraftoverføring er kostbar, men her skjer en utvikling i oljeindustrien som en kan dra nytte av. Nordsjøens første vindturbiner startet opp i november; to turbiner hver på 2 MW utenfor Newcastle bygget av Amec. Flere offshoreprosjekter kommer de neste årene og gir håp om kostnadskutt på ytterligere 25–33 prosent – gjerne med bidrag fra norsk offshoreindustri.

Første bølgekraft

Elektrisitet fra det antatt første kommersielle bølgekraftverket i verden ble levert fra den skotske øya Islay 21. november. Kraftverket, bygget av Wavegen, Inverness, leverer strøm til 300 husstander. Det er beskjedent i størrelse (150kW), men representerer en viktig milepæl for fremtidig utnyttelse av bølgekraft. Britene ville kunne levere all sin strøm fra bølgekraftverk om 0,1 prosent av kystens energipotensial ble utnyttet. Kostnaden for strøm levert fra kraftverket ligger på 80 øre/kWt, to–tre ganger mer enn for gass og vindkraft, men en betydelig effektivisering ventes for de neste prosjekter.

For norsk marin- og offshoreindustri bør den sterkt økende fokuseringen av offshore vindkraft og bølgekraft være meget interessant.