Den danske superlederen fungerer

  • energi

Om fem år kan den nye teknologien basert på nedkjølte keramer være konkurransedyktig med konvensjonelle kabler av kobber og aluminium, håper ekspertene. Anleggene er betydelig mindre i volum, og effekttapene i overføringene reduseres fra 10 prosent til praktisk talt null.

Erstatter kobber og aluminium

Danskene har investert ca 10 millioner kroner på en 30 meter lang superleder i Amager rett sør for København. Lederen er et keram som er frosset ned til rundt minus 200 grader celsius med flytende nitrogen.

Her kan energiverket Elkraft kjøre opptil 2000 ampere (A) strøm på 130 kilovolt (kV). Dette er nok til å forsyne rundt 15.000 danske husholdninger med elektrisk kraft.

– Bortsett fra et par mindre barnesykdommer, har prosjektet forløpt etter forventningene siden vi satte strømmen på den åttende mai i år, sier prosjektleder Dag Willén ved NKT Research til Teknisk Ukeblad.

De samarbeider med den danske superlederprodusenten NKT Cables, energiverkene Elkraft og Eltra pluss myndighetsorganet Energistyrelsen om prosjektet.

En tidel om fem år

– Om tre til fem år tror vi prisen på teknologien kommer ned i en tidel av dagens. Sammen med de dramatiske reduksjonene i overføringstap, vil den kunne konkurrere med konvensjonell teknologi på større kraftoverføringer, tror Willén.

Han framhever områder der det kreves spesielle miljøhensyn, siden anleggene blir mindre. Også sikkerheten blir større, siden ledningene ikke blir varme og dermed utgjør en brannfare i kanaler og kulverter.

– Neste skritt blir å etablere en superleder på 300–400 meter. Vi er på utkikk etter et passende prosjekt. Kanskje som en del av overføringen fra de nye havmølleparkene, eller et elektrifiseringsprosjekt til en oljeplattform i Nordsjøen?

Amager-overføringen er et vekselstrømsprosjekt, hvilket er enda mer krevende enn likestrømoverføringer.

– Likestrøm er det mest aktuelle alternativet for lange kraftoverføringer. Siden det største inntjeningspotensialet ligger i reduksjonen av overføringstap, så betyr det at fordelen med superlederoverføringer øker med avstanden. På korte overføringer inn til tett befolkede områder, der overføringskapasiteten er sprengt og behovet øker, er det også et betydelig potensial, sier Willén.

Amerikanske prosjekter

I amerikanske Detroit ligger det lokale energiverket i startgropa med et prosjekt der 30.000 husstander får strømmen fra den lokale substasjonen via en 120 meter lang superleder. Når strømmen settes på i november, blir overføringskapasiteten 100 megawatt (MW) over et spenningsnivå på 115 kV.

Energiverket Detroit Edison er ansvarlig for prosjektet, i samarbeid med kabelleverandøren Pirelli, teknologiselskapene American Superconductor og Letepro (et underbruk av sveitsiske Linde) og forskere fra Electric Power Research Institute (EPRI).

Kablene består av en godt isolert ledning der lederen er en hemmelig legering, avkjølt av flytende nitrogen til minus 213 grader celsius. Prosjektet koster rundt 50 millioner kroner. Superlederen veier beskjedne 110 kg, og erstatter rundt 12 tonn (!) kobberkabel i strekket.

I Albany i staten New York planlegger det lokale energiverket å sette i gang med et liknende prosjekt. med en overføring på 400 meter i løpet av neste år.