Norsk Gjenvinning er blant bedriftene som har begynt å berede grunnen for det grønne skiftet. Vi må ha flere. (Bilde: Torstein Bøe/NTB scanpix)

«Vi risikerer å bli en taper i den globale konkurransen»

Da bærekraftmålene ble vedtatt i fjor, sa statsminister Erna Solberg  i sin tale til FN at Norge vil gjøre sitt ytterste for å innfri målene vi har forpliktet oss til.

I januar utnevnte FNs generalsekretær, Ban ki-Moon, statsministeren til en av to ledere av gruppen som skal være pådriver for at bærekraftmålene nås. Incitamentet til å nå målene er betydelig styrket.

I 20-30 år har det vært mange forsinkelser og mye fram og tilbake i forhandlingene, men for noen dager siden ble klimaavtalen omsider undertegnet av 175 land i Paris; et betydelig høyere antall land enn FN på forhånd hadde regnet med.

Dette viser at motivasjonen til å finne felles løsninger på utfordringene vi står overfor er styrket. Ingen vet sikkert hva det grønne skiftet vil bringe oss. Men vi vet at ikke bare Norge, men hele verdenssamfunnet vil preges av store utfordringer og omstillingsbehov.

Dette innebærer betydelig endringer for næringslivet, myndigheter, organisasjoner og enkeltindivid. Næringslivet vil måtte spille en viktig rolle og bidra med erfaringsutveksling, nye ideer og kreative løsninger som skaper nye rom for medvirkning.

Tar vi ikke i dag de strategisk riktige valgene for å styrke vår fremtidige konkurransekraft, risikerer vi å bli en taper i den globale konkurransen. Og fremtidens konkurransekraft er grønn.

Vi må finne flere og bedre løsninger

Klimaendringene og konsekvensene av dem gir sterke argumenter og incentiver til omstilling av norsk økonomi.

Konsekvensene vi vil stå overfor om vi ikke tar drastiske grep, vil bli alvorlige. I et fremtidig lavutslippssamfunn, med sterkere virkemidler i klimapolitikken både nasjonalt og globalt, vil verdiskaping uten utslipp av klimagasser innebære et betydelig konkurransefortrinn.

Norsk næringsliv må delta i front i denne konkurransen.

Målet må være at norsk næringsliv bidrar til både å utvikle gode teknologiske løsninger, og tar i bruk ny teknologi utviklet i andre land, for å redusere klimagassutslippene. 

Grønne mål

I fjor ble 193 land enige om 17 nye bærekraftmål som skal bane veien mot en bærekraftig fremtid.

Som leder for pådrivergruppen for bærekraftmålene er det statsminister Erna Solbergs oppgave å arbeide for at målene om økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft innfris på en helhetlig og integrert måte.

På samme måte som konsekvensene av og behovet for å være en del av det digitale skiftet preger stadig mer av næringslivet, blir flere og flere bedrifter bevisst klimaendringene.

Den gjennomgående endringsprosessen vi står overfor er global og vil omfatte alle. Derfor vil den i stadig større grad prege hverdagen til den enkelte av oss.

For mange er store endringer i hverdagen allerede en realitet. Og denne utviklingen vil fortsette i akselererende tempo. For ikke lenge siden var elbilen en kuriositet.

I dag selges det flere elbiler i Norge enn i Frankrike og Tyskland til sammen. Overgangen til elbil er derfor et godt eksempel på hvordan Norge kan ligge i front i det grønne skiftet.

Et eksempel fra norsk næringsliv er DNV GL, som bidro til at første fase av Grønt kystfartsprogram ble ferdigstilt i forrige måned. Programmet er et samarbeidsprosjekt mellom myndigheter og privat næringsliv og skal bidra til at flere tar i bruk grønne skipløsninger. 

Et annet eksempel er Enoro, som kombinerer unik kompetanse om energibransjen med ledende teknologi.

Grønn handling

Norsk Gjenvinning er også et godt eksempel på et selskap som er med på berede grunnen for det grønne skiftet i Norge. 

– For å sikre god, langsiktig verdiskaping er det nødvendig at vi utvikler tjenester og produkter på en måte som er gunstig for miljø og samfunn. Når bedriftene oppnår økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig gevinst, bidrar vi til reell bærekraft. Det er kritisk for samfunnet at morgendagens ledere har erfaring i og tør å ta valg som er bra for både samfunnet og for bunnlinjen, sier konsernsjef Erik Osmundsen i Norsk Gjenvinning, som er brukt som et foregangseksempel ved Harvard-universitetet i USA.

Grønn forpliktelse

Vi lever i et land med transparente forhold og flate strukturer i næringslivet. Vi er omstillingsdyktige og gode på ny teknologi.

Vi har verdensledende kompetanseklynger innenfor olje og gass, maritime sektorer og fiskeoppdrett.

Våre bedrifter har stor evne til omstilling og produktivitetsøkning, og vi har en kultur preget av tillit og åpenhet. Vi HAR stort rom for problemløsende, medarbeider-drevet læring og innovasjon.

Etterhvert vil bedrifter erfare at kostnadene forbundet ved ikke å gjøre det som er påkrevet vil bli høyere enn utgiftene et grønt skifte vil kreve.

Stadig flere mennesker vil være negative til investere i selskaper som vil bidra til å skape en verre fremtid for våre barn og barnebarn.

Det vi trenger - og er avhengige av - er et næringsliv som aktivt bidrar til å finne flere og bedre løsninger på de store utfordringene vi står overfor, slik at vi makter å innfri de bærekraftmålene vi har forpliktet oss til.

Mange norske selskaper ligger langt fremme når det gjelder å integrere bærekraft i sin virksomhet. Men enda flere bedrifter må ta høyde for at kostnadene blir høyere om man velger å ikke gjøre noe.

Myndighetene må på sin side være med på å legge til rette for det grønne skiftet. La oss håpe at kommende ukes Business for Peace-konferanse, hvor de 17 bærekraftsmålene vil bli diskutert, vil bli et skritt i en mer bærekraftig retning!

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)