VANN OG AVLØP

De trenger 85 pumpestasjoner for å få kloakken til å renne riktig vei

Paddeflat, langstrakt og spredt befolket. Aurskog-Høland må ha 85 pumpestasjoner for å få kloakken til å renne riktig vei. Slikt koster.

– Driftskostnadene med å frakte møkka hele veien er store, sier Gjermund Nilsen, virksomhetsleder for vann og avløp i skog- og jordbrukskommunen helt øst på Romerike i Akershus.

Aurskog-Høland har bare 15.000 innbyggere. Det er få abonnenter per meter med ledning, og pumpene utgjør en stor del av driftsbudsjettet. I tillegg til de 85 pumpestasjonene for kloakk, er det åtte trykkøkningsstasjoner for drikkevann.

– Flatmarka og størrelsen på kommunen er en utfordring. Vi må pumpe avløpsvann nedover elva fordi det ikke renner av seg selv, sier Nilsen.

Les også: Snart skal anlegget suge bort søppelet til 10.000 norske hjem

Sukker er krevende

Når en kommune har få innbyggere betyr industribedriftenes vannforbruk mye.

Kommunen har to store vannforbrukere. Det ene er brusfabrikken til Telemark Kildevann. Den andre er rørprodusenten Wawin. Ikke bare bruker disse mye vann, men brusfabrikken har skapt utfordringer med mye sukker i avløpsnettet.

– Sukkeret blåser kapasiteten til renseanlegget. Det er veldig mye næringsstoffer som må tas ut før vi kan slippe det videre, sier fagansvarlig for avløp, Vidar Hansen.

I samarbeid med brusfabrikken har man kommet frem til en metode der man kan skille ut sukkerlaken fra avløpet til fabrikken. Dette kjøres til bearbeiding.

Les også: Hyttedo med hjemmekomfort

Smått er også godt

Fortsatt er det slik at avløpsvannet fra fabrikken er surt. Her er det montert utstyr for pH-utjevning.

– Det gjør at vi klarer å holde hodet over vann, selv om det er litt for mye i forhold til kapasiteten vår, sier fagansvarlig for avløp, Vidar Hansen.

Fordelen i småkommuner som Aurskog-Høland er at det er enkelt å løse utfordringer som denne ved å «sette seg ned rundt et bord og prate litt».

– Vi kjenner folk, og det er lett å bli kjent med folk, sier Hansen.

– Vi kjenner folk, og det er lett å bli kjent med folk, sier Hansen.Avløpsopprustning: Aurskog-Høland kommune jobber med å skifte ut kritiske avløpsledninger i områder som dette på Løken, der man har slitt med mye vann i kjellerne.

Norsk teknologi: Se hvordan kloakk fra 4,5 millioner amerikanere forvandles til gjødsel og strøm

 

Vanningeniør Sylvei Holth. Per-Ivar Nikolaisen

Tetter lekkasjer

Aurskog-Høland har forholdsvis mye lekkasje i vannledningsnettet. Kommunen har god tilgang på vann, men befolkningsveksten er så stor at man vil nå makskapasiteten til vannverket før eller senere. Derfor er de nødt til å redusere lekkasjene. Målet er rundt 20 prosent. Noe særlig lavere vil ikke være kostnadsmessig lønnsomt.

Inntil nå har kommunen vært uten reservevannforsyning. Nå har de oppdimensjonert vannledningen over til naboene på Nedre Romerike. Aurskog-Høland jobber også med å få oversikt over brannvannkapasiteten.

– Det utvikles tettbebyggelse som er ganske langt unna hovedvannledningene. Da krever det at vi oppdimensjonerer ledningene. Hvis vi skulle lagt slike kostnader på utbygger, ville ikke boligområdene ha blitt utviklet, sier Holth.

Les også: Disse kommunale tjenestene er folk mest – og minst – fornøyd med

Høye gebyrer

– Er innbyggerne klare for å betale mer for å ruste opp vann- og avløpssystemet videre?

– De har allerede betalt ganske mye. Anleggene er forholdsvis unge og friske. Vi ligger langt fremme i forhold til andre kommuner på vår størrelse, sier Holth.

Det er også her en viss frustrasjon over de årlige rundene i mediene over hvilke kommuner som har høyest kommunale avgifter. Hun peker på flere nabokommuner som har lavere avgifter enn Aurskog-Høland i dag, men som vil få en enorm økning de kommende årene.

Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen