Elma Mrdanovic mistet jobbet som ingeniør og kastes ut av Norge innen 6 måneder. Tekna jobber for å få endret reglene. (Bilde: Hans Haugstad)

UTENLANDSKE INGENIØRER I NORGE

– De får en kald skulder når vi ikke trenger kompetansen deres lenger

Tekna vil endre regelverket for arbeidsledige på spesialistvisum.

Teknisk Ukeblad skrev om bosniske Elma Mrdanovic, som etter å ha mistet jobben som design-ingeniør, nå står uten rett på dagpenger, og har seks måneder til å finne seg ny jobb før hun må ut av landet.

Hun er en av mange fagfolk fra land utenfor EU/EØS – hvorav mange ingeniører og sivilingeniører – som er i Norge på det som tidligere ble kalt spesialistvisum.

Ingeniørfagforeningen Tekna jobber for å gjøre noe med lovverket, slik at arbeidsledige og permitterte på spesialistvisum får flere rettigheter.

De står med fryktelig få rettigheter, og jeg må innrømme at jeg synes det er utrolig dårlig gjort. Når vi ikke trenger dem lenger gir vi dem bare en kald skulder, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg, til Teknisk Ukeblad.

– Får dårlig smak i munnen

Arbeidstillatelse for faglærte er en kvoteordning som gjør at arbeidsgivere må gjennom mindre byråkrati for å få ansatt personer som kommer fra land utenfor EU og EØS. Slik får bedrifter lettere tak i arbeidskraft og kan sette dem raskt i produktivt arbeid.

Ordningen har hatt en grense på 5000 i året, men gjennomsnittet har ligget på rundt 3500. i 2014 kom 3737 personer til Norge på spesialistvisum.

– Da vi hadde en skikkelig boom, spesielt innen olje og gass, var vi svært opptatt av kompetanseinnvandring til Norge. Høy kompetanse er vårt konkurransefortrinn, disse menneskene er en svært verdifull ressurs for Norge. Men nå når vi er inne i en tøffere konjunkturmessig periode, etterlater vi dem på bar bakke. Jeg får dårlig smak i munnen, sier Randeberg.

Personer som er i Norge på spesialistvisum har nemlig ikke rett på dagpenger. Årsaken er at de ikke kan ta hvilken som helst jobb, som er et kriterium for støtte fra Nav. Arbeidstillatelsen deres er spesifikt knyttet opp mot en stillingsbeskrivelse, og i noen tilfeller også arbeidssted.

– Etter oppsigelsesperioden har de lov til å oppholde seg i Norge i seks måneder. Men de får likevel ingen penger fra myndighetene til å klare seg, påpeker hun.

Og situasjonen er ikke bedre for permitterte. De har krav på varsel om permittering 14 dager før den trer i kraft, deretter ti dager med lønn. Etter det er det stopp.

– Uverdig behandling

– Det er en direkte uverdig måte å behandle folk på. Det er et stadig mer aktuelt problem, en verkebyll vi virkelig må få gjort noe med. Det er en ordning som er overmoden for å gjøre noe med, poengterer Randeberg.

Hun forklarer at Tekna har snakket både med posisjon og opposisjon uten å møte forståelse.

– Det er i hvert fall ikke aktuelt å gi dem tilgang på dagpenger, vi får signaler på at det er politisk dødt. Men dette er mennesker som har jobbet, som har etablert seg og familien sin i Norge, og som har betalt skatt og trygdeavgift, så hvorfor ikke? Det vitner om en kultur for menneskebehandling og arbeidsrettigheter som ikke hører hjemme i Norge, mener Randeberg.

Tekna-presidenten mener den rette veien å gå dermed kan være å gjøre noe med utlendingsforskiften, slik at de faglærte kan ta seg en annen jobb, som ikke nødvendigvis er knyttet opp til arbeidstillatelsen.

– Da vil de kunne ta seg annet arbeid mens de søker på relevante jobber. Dette er tross alt mennesker som er her for å jobbe, som ønsker å jobbe. Dette er tøft for mange enkeltpersoner, men det også en kompetanse vi ønsker å beholde, som vi vil trenge når pilene peker oppover igjen, sier hun.

Randeberg setter også spørsmålstegn ved hvor enkelt det vil være å rekruttere nye spesialister, når situasjonen snur.

– De blir kastet ut av landet – ville du kommet tilbake? Vi kaster kompetansen deres på søppeldynga, når vi ikke trenger den lenger. Og det finnes ikke en utømmelig kilde med fagspesialister som vil komme til Norge. Spesielt ikke om vi får et dårlig rykte. Det kan gjøre det vanskelig for norske bedrifter å rekruttere fra utlandet, mener hun.

– Overrepresentert

Randeberg understreker at stadig flere blir rammet. Det er et økende problem, som fortsetter å øke ved hver nedbemanning.

I Aker Solutions på Fornebu ble det annonsert nedbemanning i september. Opprinnelig skulle 500 ansatte kuttes. På initiativ fra Teknas tillitsvalgte gikk bedriften da inn og kartla hvor mange av de som ble definert som overtallige som ble rammet av reglene for utenlandske arbeidere utenfor EØS.

– Vi fant ut at det var 80 personer innenfor denne kategorien blant dem som skulle sies opp. Det er mange mennesker, og som gruppe er de overrepresentert, sier hovedtillitsvalgt Åsmund Knutsen til Teknisk Ukeblad.

80 personer tilsvarer 16 prosent, nesten én av seks.

Han forklarer at de ønsket å gjennomføre en slik kartlegging nettopp fordi det er snakk om ansatte som havner i en spesielt vanskelig situasjon.

Lav ansiennitet

Årsaken til at det er så mange utenlandske arbeidere som blir sagt opp, handler om at det har vært stort behov for subseaingeniører i Norge de siste årene.

– Vi har rekruttert mye innenfor subsea, og det har vært vanskelig å finne kompetansen i Norge. Derfor har vi rekruttert en rekke ingeniører både fra Europa og andre land. De som har kommet inn på spesialistvisum har dermed liten ansiennitet i selskapet, mange av dem har gjerne bare ett, to eller tre år, og da er det relativt mange av dem som må gå, forklarer Knutsen.

Han forklarer at de har forsøkt å ta litt ekstra vare på de oppsagte som nå står uten rettigheter.

 – Vi har lagt opp noen spesielle ordninger for dem fra selskapets side, slik at de får litt ekstra hjelp. For det første får de økonomisk støtte om de velger å reise tilbake til det landet de kommer fra eller et annet land, en relokeringsstøtte, sier Knutsen.

Han påpeker at leverandørindustrien ikke har mulighet til å tilby store sluttpakker, og at de dermed har sett på andre måter å hjelpe på.

– Vi har et jobbsøkersenter som kan hjelpe til med å skaffe ny jobb. Utenlandske har fått litt ekstra hjelp herfra, blant annet har de fått én til én-samtaler i større omfang enn resten, forklarer den tillitsvalgte.

Knapt med tid

Hvordan en regelendring bør se ut er ikke det viktigste, ifølge Tekna-presidenten.

– Her tenker jeg at man kan gå inn i en diskusjon. De finere detaljene kan diskuteres. Jeg er opptatt av det prinsippielle, at vi kan endre forskriften slik at vi ikke fortsetter med et a- lag og et b-lag, sier hun.

Og det bør skje raskt, påpeker Randeberg.

– Tiden renner ut for flere, de som ble nedbemannet før sommeren er på vei ut av landet nå, dersom de ikke har fått seg nye jobb. Derfor er det nødvendig å få tatt noen riktige beslutninger i løpet av kort tid, understreker hun.