Forskerne på Gløshaugen i Trondheim er heldigst: Fire ulike miljøer på Sintef og NTNU har fått hver sin arbeidsstasjon til 100.000 kroner.
Det tysk-japanske selskapet er neppe inspirert av mor Theresa. De satser hardt på å bli ledende på dette markedet for 64 bits arbeidsstasjoner og ser på sponsing av forskningsmiljøene i startfasen som en god ide.
- Vi synes Fujitsu Siemens har vært meget sjenerøse ved å forære oss disse kraftige maskinene, sier overingeniør ved energi og prosessteknikk, Ole Martin Hansen.
Hansen sier at overgangen til 64 bits databehandling i arbeidsstasjoner er svært interessant i miljøet på Gløshaugen. Mange av miljøene ved NTNU/Sintef er storbrukere av tungregnesenteret hvor applikasjonene både er bygget for parallellprosessering og for håndtere svært store adresseområder.
I dag utvikler forskerne applikasjoner på 32 bits maskiner, men de kan ikke uten videre brukes direkte i tungregnesenteret. Derfor ønsker de å benytte de nye 64 bits arbeidsstasjonene til denne jobben.
Ved å koble dem sammen i en klynge kan de kjøre 64-bits parallellprosesserende programmer under Linux og teste dem ut før beregningene kjøres i tungregnesenteret uten å gå omveien om 32 bits plattformen som i dag.
- Vi fikk maskinene med en 64 bits versjon av Linux basert på RedHat, men vi har installert SUSE-varianten av operativsystemet i stedet, sier Hansen. Dessverre er vi blitt litt forsinket med planene våre fordi vi står midt oppi en omfattende reorganisering. Flere fakulteter skal samkjøre IT-systemene og maskinene knyttes tettere til den sentrale IT-driften.
Tolker radar i Tromsø
Universitetet i Tromsø fikk også en av arbeidsstasjonene og benytter den til å tolke radardata fra EISCAT - European Incoherent SCATter, i form av reflekser fra atmosfæren.
- Slike operasjoner krever ytelse og vi er avhengig av å ha ganske heftig tallknusing for å få gjort jobben, sier stipendiat ved matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Lars Næsheim som jobber i EISCAT- prosjektet.
Det planlegges også et nytt prosjekt der kringkastingsantenner skal benyttes for å sende ut radarsignalene.
- I dette prosjektet vil vi motta signaler både direkte fra senderen og indirekte, reflektert fra ionosfæren, sier Næsheim: - Dette vil gi oss svært store datamengder. I et slikt tilfelle blir det spesielt verdifullt å ha det enorme adresserommet som 64 bits databehandling kan by på i forhold til 32 bits.