Sparepærer inneholder blant annet kvikksølv og skal derfor ikke kastets blant vanlig søppel. (Bilde: Jørgen Skjelsbæk)
Regjeringen vil fase ut glødepærene. Organisasjonen Lyskultur advarer mot at dårlige sparepærer kan bli erstatningen. (Bilde: colourbox.com)
EFFEKTIV, MEN IKKE BARE MILJØVENNLIG: Sparepærer og lystoffrør inneholder 5 mg kvikksølv (Bilde: Wikipedia)

Dårlige sparepærer dumpes i Norge

  • Kraft

Glødepærer

I en glødepære sendes strøm gjennom en tynn leder eller glødetråd, som gjerne er laget av metallet wolfram. Lederen begynner å gløde og sender ut termisk varme, en liten del av denne sendes ut som synlig lys.

Ved bruk av glødepære går 95 prosent av energien vi bruker tapt til varme, men deler av denne varmen kan erstatte energi vi ellers ville brukt til oppvarming.

Glødepærene er noe enklere å produsere og billigere enn sparepærer.

Sparepærer

Det vi kaller sparepærer er kompakte lysstoffrør med vanlige lyspæresokler.

I sparepærer er det kvikksølvgass. Denne ioniserer når det tilsettes spenning, og det produseres lys.

Sparepærene bruker bare rundt 20 prosent av den energien glødepæren trenger for å produsere samme mengde lys.

Sparepærer har også lengre levetid enn glødepærer.

Sparepæren inneholder kvikksølv og må derfor leveres inn som spesialavfall.

Regjeringen møtte i fjor mye motbør for sitt forslag om å tvinge de tusen hjem til å ta i bruk sparepærer.

Nå ber regjeringen de store dagligvarekjedene om hjelp til å fase ut glødepærene.

Brev fra OED

«Jeg arbeider med en helhetlig plan for utfasing av glødepæren», sto det i et brev til Coop Norge, Rema 1000, Ica og NorgesGruppen som ble signert av Åslaug Haga i juni.

I dette brevet ber hun butikkene plassere sparepærene mer fordelaktig for kundene.

Les også: Vil slokke glødelampene

Skadelige sparepærer

Medlemsorganisasjonen Lyskultur synes det er altfor stor forskjell på sparepærene til at man generelt bør oppfordre folk om å kjøpe slike.

Fagansvarlig i Lyskultur, Erlend Lillelien er skeptisk til de mindre kjente leverandørene. Disse kan både inneholde større mengder kvikksølv enn det som er tillatt og ha lavere levetid og lyskvalitet enn det som er merket.

Regnestykke

– Dersom en sparepære inneholder større mengder giftstoffer enn nødvendig og levetiden er lavere enn det som sies, blir regnestykket skjevt. Slett ikke alle sparepærer er besparende, noen kan være rett og slett skadelige, sier Lillelien.

Les også:

Sparepærer kan være kvikksølvbomber


Usikker på spareeffekten

Norske forbrukere kan dermed risikere å kjøpe sparepærer som er dårlige for miljøet. Og det i større grad enn i andre land.

Dumpes i Norge

– I Norge mangler vi EU-beskyttelsen. Uten denne tollbeskyttelsen blir det mer økonomisk forsvarlig og enklere å selge dårlige sparepærer på det norske markedet, sier Lillelien.

Det finnes over hundre mindre seriøse leverandører bare i Kina, og Lillelien er redd for at mange av disse kan bli dumpet i Norge. Problemet er at den gjengse forbruker ikke kan vurdere kvaliteten på pærene.

Pris og kvalitet

– Når en person finner en pære til 20 kroner som har tilsynelatende de samme egenskapene som en pære produsert av en seriøs forhandler til 100 kroner, er det ikke sikkert at han eller hun velger riktig.

I Danmark har de en nettside der de i en årrekke ved hjelp av målinger på de ulike sparepærene kan anbefale hvilke som er best. Men i Norge er det totalt mangel på slike tiltak, sier han.

Les også: Overdrevet LED-optimisme

– Myndighetene har sviktet.

Miljøbevegelsen har også vært skeptiske til bruk av sparepærer fordi de inneholder kvikksølv. Bellona mener myndighetene burde ha fått på plass en ordentlig innsamlingsordning før de ba butikkene om å selge flere sparepærer.

– På dette området har myndighetene sviktet, sier fagansvarlig for miljøgifter, Marius Dalen.

Rett på dynga

I dag kastes 80 prosent av alle sparepærene rett i søpla. Dermed får vi kvikksølv inn i husholdningsavfallet.

Dommen fra Lillelien er klar:

– Returordningene fungerer ikke i praksis. Dagligvarehandelen har plikt til å opplyse om og ta imot sparepærer. Butikkene har her ikke gjort en god nok jobb. Og myndighetene har ikke vært flinke nok til å ta dem for det.

Les også: