Danske motorveier dyrere enn norske

  • Bygg

KØBENHAVN: Danske firefelts motorveier er altså dyrere enn det tilsvarende veiprosjekter er i kuperte Norge.

– Gjennomsnittsprisen for en kilometer firefelts motorvei er 100 millioner danske kroner (snaut 110 millioner norske kroner), sier visestatssekretær i Transportministeriet i Danmark, Claus F. Baunkjær, til Teknisk Ukeblad.

Til sammenligning er kostnadene lavere per kilometer vei på nye E6 mellom Jessheim i Akershus til Kolomoen i Hedmark, et av de største motorveiprosjektene noensinne i Norge.

– Ja, gjennomsnittsprisen per kilometer på denne firefelts motorveien er 106 millioner kroner, bekrefter leder for E6-utbyggingen, Taale Stensbye.

Men han er ikke overrasket over at det er dyrere å bygge motorvei i Danmark enn i Norge.

– Nei, fordi jeg tror det skyldes at selve veikroppen representerer større utgifter i Danmark enn her. Vi kan hente pukkmasse for å bygge veien i nærheten av der vi holder på, og sparer dermed betydelige transportutgifter. I Danmark har de antagelig større kostnader til transport av veimasse. Det er selve veikroppen som koster mest å bygge, ikke for eksempel sprengningsarbeid, hevder Stensbye.

VEISATSING STÅR HØYT: - Formålet med en eventuell Ring 5 fra Helsingør til Køge er å spre biltrafikken på de eksisterende motorveiene til og fra København, sier visestatssekretær i Transportministeriet i Danmark, Claus F. Baunkjær.

Ny motorvei

Om noen år kan en ny motorveiring fra Helsingør til Køge redusere biltrafikken i København med 25 prosent. Nå foretar danske veimyndigheter grundige analyser som skal avgjøre om den 65 kilometer lange strekningen skal bygges.

Veien, som med stor sannsynelighet vil komme, er ikke ment å erstatte de eksisterende seks motorveiene fra omkringliggende byer rundt København. Den skal heller ikke fungere som en vei hvor folk parkerer bilen forskjellige steder på oppsamlingsplasser for å ta kollektiv forbindelse videre inn til byen. Den er utelukkende tenkt som en avlastende motorvei for de eksisterende motorveiene som ender inne i København. Dette bekrefter Baunkjær.





– Stort trafikkpress

– Formålet til Ring 5, som den nye motorveien i så fall skal hete, er å lede mer av trafikken bort fra de seks motorveiene som fører inn til København i dag. Her er trafikken svært presset og noe må gjøres. Formålet er ikke å styrke kollektivtrafikken gjennom et slikt prosjekt, men å spre biltrafikken mer, sier Baunkjær.

Allerede på 1970-tallet tenkte danske politikere på en motorvei fra Helsingør til Køge. Da besluttet de å holde av en korridor til en slik motorvei.

– Analysene til Ring 5 startet i fjor. I 2013 skal myndighetene beslutte om veien skal bygges. Da skal vi legge frem en samlet plan for videre samferdsel i Danmark til politikerne. En rekke vei- og baneprosjekter vil det da bli tatt stilling til, sier Baunkjær.





Kontinentet

Det er i hovedsak to årsaker til at Ring 5 skal analyseres grundig – den interne mobiliteten i København og den eksterne mobiliteten i områdene rundt hovedstaden.

– Det er viktig å kunne komme rundt i hovedstadsområdet også med bil, og det er viktig å bedre trafikkforholdene for å komme til og fra hovestadsområdet. I vurderingen ser vi også nøye på hvordan Ring 5 kan bidra til bedre trafikkflyt til og fra kontinentet, og mellom Danmark og Sverige. Ikke minst er det viktig å bedre trafikkforholdene fra København og til resten av Danmark, sier Baunkjær.

1000 KM: Danmark, med bare 43 096 kvadratkilometer flateinnhold - omtrent ni ganger mindre enn Norge - har 1000 kilometer med motorveier av høy europeisk standard med fire felter eller mer. Norge har 300 kilometer.

Stor trafikkreduksjon

Visestatssekretæren i Transportministeriet sier at resultatene fra de foreløpige analysene for den nye motorveien, viser betydelige, positive ringvirkninger for trafikkbildet i København-området.

– Vi er overrasket over hvor mye trafikk Ring 5 vil avlaste trafikken ellers i København. Analysene viser helt klart at det blir store reduksjoner i biltrafikken. På flere strekninger vil det faktisk bli 25 prosent færre biler på veiene innenfor Ring 5 enn det tilfellet er i dag. Jeg vil ikke forskuttere hvilken beslutning politikerne kommer til å ta i 2013, men analysene er i hvert fall så langt svært positive, sier Baunkjær.





Lite motstand

Han hevder det er liten motstand blant folk for å bygge motorveier generelt i Danmark.

– Det er jo ønskelig med mindre biltrafikk inne i de store byene, men utenom disse har folk behov for å bruke bil for å komme seg frem. Hittil har vi heller ikke møtt særlig motstand fra naturvernere i forbindelse med analysene av Ring 5, men jo nærmere vi kommer en avgjørelse, jo flere debatter vil nok komme. Det er en rekke naturområder med blant annet et rikt fugleliv denne veien vil berøre.

DOBBELT SETT MOTORVEIER: Danske veimyndigheter skal vurdere et identisk motorveinett til det eksisterende for å avlaste trafikken ved behov.

Bro til Tyskland

Et annet gedigent veiprosjekt danske myndigheter har hovedansvaret for, er Femern-broen fra Rødby sør på Skjælland til Puttgarden i Tyskland. Den 20 kilometer lange motorveibroen skal stå ferdig i 2018, og gjør at man kan komme tørrskodd til kontinentet både fra Skjælland og Jylland.

– Dette er et samarbeid med tyske myndigheter, men vi står for hoveddelen av prosjektet. Broen skal finansieres med bompenger, og av øvrige veiprosjekter i Danmark er det bare Øresund-broen og Storebælt-broen som er finansiert med bompenger, sier Baunkjær.





Dobbelt motorveinett

Danskene vurderer dessuten å bygge et motorveinett 2 i hele Danmark.

– Dette gjelder hele det motorveisystemet vårt, det såkalte H-nettet på over 1000 kilometer. Navnet kommer av aksene sør-nord på Skjælland og Jylland i tillegg til forbindelsen over Storebælt. Vi skal vurdere behovet for et dobbelt sett med motorveier i hele Danmark for å kunne avlaste trafikken på det eksisterende H-nettet når det trengs. Et annet alternativ vi ser på, er å utvide dagens H-nett med flere kjørefelt, sier Baunkjær.

Han understreker at veisatsing og utbygging av jernbanen er sidestilt i Danmark.

– Begge deler er like viktig satsingsområder. Når det gjelder veiutbygging har vi en langsiktig planlegging, og vi budsjetterer stort sett for mange år av gangen, sier Claus F. Baunkjær.









samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
OVERRASKET: Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa. Scanpix

Kleppa: Overrasket av dyrere danske veier

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier at hun ikke hadde trodd at danske motorveier er dyrere enn norske.

– Nei, det hadde jeg ikke trodd. Jeg er overrasket over dette. Eksempelet som kommer frem har gjort at jeg har sett mer på gjennomsnittspriser på firefelts motorveier fra Vegdirektoratet, sier Kleppa.

Der fant hun ut at prisen per kilometer motorvei med en bredde på 16 meter har variert mellom 90 og 120 millioner kroner.

– Med en veibredde på 19-22 meter har det kostet mellom 100 og 160 millioner kroner per kilometer. Men det er ikke veldig mye av denne veibredden på norske motorveier, sier Kleppa.

Hun medgir at Norge har mye å lære av Danmark om veibygging.

– Dette er et eksempel som gir oss grunn til å si at vi har mye å lære av Danmark og andre land som har bygget mer vei enn det vi har gjort. En spennende tanke er å dra til Danmark på studietur for å lære om veiutbygging og om hvordan de tenker. Men det er noe jeg må komme tilbake til, sier Kleppa.













– En vegg av mangel på forståelse

Samferdselspolitisk talsmann i Høyre, Øyvind Halleraker, er oppgitt over norsk tankegang og mentalitet rundt veibygging.

Stortingsrepresentant Øyvind Halleraker, Høyre.
OPPGITT: Øyvind Halleraker. Høyre/tomas@icu.no
– De som styrer landet ønsker over hodet ingen fornying. Det er en vegg av mangel på forståelse for hvordan vi er nødt til å handle hvis vi noen gang skal kunne komme på fote når det gjelder veistandard og veiutbygging. Dagens regjering har allergi mot at private får ansvaret, de skjønner ikke at man da ofte får løsninger som er mye mer rasjonelle enn med dagens offentlige system, sier Halleraker til Teknisk Ukeblad.

Han påpeker at de største veiprosjektene i Danmark har vært OPS-prosjekter (Offentlig Privat Samarbeid).

– Dagens veistandard i Norge viser hvor utrolig bakpå vi er kommet. Vi er helt akterutseilt, og det kommer ikke til å skje forandringer med dagens regjering. Det ligger heller ingen forpliktelser i NTP (Nasjonal Transportplan). Det må skje en omorganisering rundt veibygging i Norge, og vi må som danskene budsjettere prosjektene for mange år av gangen – ikke som her med et og et år over statsbudsjettet, sier Halleraker.