Dansk frykt for vind-fall

  • energi

Danskene er verdensmestre i vindkraft. Men nå ser det ut som om at EUs regelverk for finansieringsstøtte og de danske politikerne slår beina under suksessindustrien allerede i 2001. De siste fem årene har veksten vært jamn og formidabel, og til og med 2000 tegner til å bli et rekordår. De økonomiske rammebetingelsene for vindkraftprodusentene er imidlertid blitt svært uklare, og etter at de kontraktsfestede leveransene i år er sluttført er det full stopp i Danmark.

Betaler avgifter

– Det skyldes først og fremst politikernes manglende evne til å finne de optimale løsningene, hevder direktør Søren Krohn i Vindmølleindustrien, de danske vindturbinprodusentenes interesseforening. Danskene har bygd opp sin vindturbinindustri ved å gi vindkraftprodusentene tilskudd framfor fritak for CO2- og SO2-avgifter.

– Rent teknisk er det enklere å gi tilskudd enn avgiftsfritak. Men nå har våre politikere satt en stopper for tilskuddene, og vindkraftprodusentene må fremdeles betale avgifter for både karbondioksid og svoveldioksid, selv om de ikke slipper ut ett eneste gram.

Meningen var at et marked for grønn kraft skulle tre i kraft fra 1. januar 2000, men dette er blitt utsatt i minst to år. Det er ingen som vet ordentlig hvordan et slikt grønt marked skal fungere. – Tanken er vakker, men det vil bli historiens mest kompliserte marked, sier Krohn, som selv er økonom.

Også i Norge

Den danske vindturbinindustrien eksporterer i dag 83 prosent av produksjonen, som i 1999 var på rekordhøye 2241 megawatt (2814 aggregater). Omsetningen var på 12,5 milliarder danske kroner. I 2001 frykter Krohn at så mange som 1000 arbeidsplasser vil gå tapt i industrien, og det mangedobbelte hos underleverandører. I dag sysselsetter industrien 3828 personer, og over 10.000 jobber hos underleverandører. Også 240 ansatte hos Kristiansand Jernstøperi, som er markedsledende på å støpe navene, kan bli berørte.

– Jeg frykter for våre arbeidsplasser, ikke bare fordi danskene ikke selv kommer til å bygge ut ny vindkraft, men også fordi mange av produsentene flagger ut. Flere markeder er i sterk ekspansjon, og mye av produksjonen flyttes til for eksempel Spania.

Krohn frykter også en politisk smitteeffekt: – Hvis andre land får de samme problemene som oss med å få markedet til å fungere, risikerer vi at mye av produksjonen vil stoppe opp. Både i Storbritannia og Tyskland er det problemer. Det eneste vel fungerende markedet vi kjenner som både har avgiftsfritak og full konkurranse, er den amerikanske delstaten Texas. Men våre politikere har hittil ikke vært villige til å trekke lærdommer derfra, sukker Krohn.

Boom

Fjorårets vekst skyldes blant annet en boom på det amerikanske markedet på grunn av et midlertidig bortfall av en føderal skatt (Production Tax Credit – PTC) til støtte for nye fornybare energikilder. En liknende situasjon oppsto i Tyskland, der usikkerhet om framtidige betalingsvilkår framkalte en voldsom midlertidig stigning i etterspørselen. Omsetningen i både USA og Tyskland har imidlertid falt ned mot null igjen. Men Krohn forventer en ny boom i USA i 2001. Dessuten er det full fart både i Spania og Nederland.

De siste fem årene er den danske vindturbinproduksjonen seksdoblet, tilsvarende en årlig vekstrate på 44 prosent. Danskene har hånd om halvparten av verdensmarkedet, og 65 prosent hvis deres utelandske joint ventures regnes med. Som en kuriositet kan nevnes at det ble installert mer ny vindkraft enn ny kjernekraft i verden i 1999 – ca. 4000 MW vindkraft mot ca. 3000 MW kjernekraft.

I 2000 skal vindkraften dekke 13 prosent av danskenes elektrisitetsforbruk. Ifølge den danske elreformen (1999) skal 20 prosent dekkes av fornybare energikilder i 2003, av dette skal 15–16 prosent være vindkraft. I 2030 skal de ambisiøse danskene dekke halvparten av kraftforbruket med fornybare energikilder. Av dette skal størstedelen komme fra 4000 MW installert vindkrafteffekt til havs.