Dag Lygre: – Ikke aktuelt å selge kvotene

  • nettarkiv

Naturkraft

Ble etablert i august 1994 og er i dag eid av StatoilHydro og Statkraft med 50 prosent hver. Konsesjon til to gasskraftverk på Kårstø og Kollsnes ble gitt av Norges Vassdrags- og energidirektorat første gang i 1996. Bare førstnevnte ble bygd, og klar til drift i oktober 2007.

De opprinnelige konsesjonene var basert på en ytelse på 350 MW. Konsesjonen som når foreligger gir mulighet for en total ytelse på 430 MW og en årlig produksjon på ca. 3,5 TWh.

Naturkraft skryter av å ha det «reneste» gasskraftverket i Europa, blant annet fordi det er bygget et eget renseanlegg for NOx. I løpet av 2012 vil også fangstanlegget for CO 2 stå ferdig. Kraftverket på Kårstø har et årlig utslipp på 1,2 millioner tonn CO 2.

– Det er ikke heldig at anlegget står stille. Det er bygd for å være i drift. Inne i kjelen alene er det 13 mil med rør som er bygd for å være varme. Når de blir stående kalde, får de korrosjonsproblemer, sier Dag Lygre, nyansatt toppsjef for gasskraftverket som står stille.

– Vi har en garantiperiode på ett år. I verste fall går den perioden ut før vi får ristet skjelettene ut av skapet. Det er mye som kan være feil i et så stort anlegg, og de feilene oppdager vi ikke når anlegget ikke kjøres, legger han til.

Det er fire måneder siden Naturkrafts gasskraftverk på Kårstø ble satt i kommersiell drift, 12 år etter at selskapet fikk tillatelse til å utnytte norske gassressurser til kraftproduksjon. 15. mars tok den tidligere plattformsjefen Dag Lygre over som administrerende direktør, etter at Arne Liverød pakket snippsekken sin og fikk jobb som toppsjef for Industrikraft Midt-Norge.

Dyr gass – billig strøm

Men Lygre har ikke produsert en eneste kilowattime strøm i vanlig drift siden han tok over. Kun to uker har gasskraftverket vært i drift siden det ble satt i kommersiell drift. Til det er gassen for dyr og kraften for billig. Så da står gasskraftverket der og «ruster», mens Lygre venter på bedre tider.

– Vi er rimelig sikre på at det vil bli lønnsomt, og når det blir det, er det godt å ha et gasskraftverk som kan levere. Skal man bygge et nytt fra bunnen av, vil det koste dobbelt så mye som dette kostet, og det vil også ta mye lengre tid, forteller Lygre.

Kårstø-anlegget til Naturkraft kostet 2,1 milliarder kroner, men høyere stålpriser, dyrere arbeidskraft og en industri på høygir gjør at et nytt kraftverk vil kunne komme opp i fire milliarder kroner. Men så lenge kraftverket er ulønnsomt, kommer det heller ikke i drift. Det har eierne i StatoilHydro og Statkraft bestemt.

Avviser kvotesalg

Helt stille er det likevel ikke rundt Naturkraft. Regjeringens kvoteopplegg ble sendt til Eftas overvåkingsorgan for godkjenning i slutten av mars. Naturkraft ligger an til å få gratis utslippskvoter som dekker rundt 70 prosent av CO 2-utslippene ved full drift. Kvoter de kan selge om de vil. Men det vil de ikke.

– Vi har blitt kritisert for at vi tjener grovt på å selge gratiskvoter. Men de kvotene skal vi ikke selge. Vi vil sitte på de kvotene til vi eventuelt får brukt dem opp. Det er ikke en aktuell problemstilling å selge kvoter, sier Lygre og avviser dermed spekulasjoner om at de har tjent millioner på kvotesalg.

Men ubrukte kvoter betyr at de slipper unna omfattende kvotekjøp til neste år, ubrukte kvoter kan nemlig overføres til senere år. Dagens kvotepris på 22 euro per tonn er ventet å stige til over 35 euro innen 2020.

Etterspør Kårstø-strøm

I et presset strømmarked er det flere som gjerne vil ha strøm fra gasskraftverket på Kårstø. Gassco, som står for drift av gassforedlingsanlegget på Kårstø, har problemer med ustabilt strømnett, særlig hvis det blåser opp mot full storm.

– De vil få bedre regularitet i Kårstø ved å kjøpe strøm fra oss. Men det er også andre i distriktet som lider under et ustabilt strømnett. Blant annet Karmøy fabrikker, forteller Lygre. De og andre skal ha uttrykt interesse for å kjøpe strøm fra Naturkraft.

– Men eierne gir ikke almisser til regionen. Hvis det skal være drift når det ikke er lønnsomt, må nok tapet kompenseres. Det må være egne avtaler utenom det kommersielle, sier han videre.

To dager hver tredje uke kjører de tester på anlegget, for å sjekke at alt virker som det skal. De store eksoskjelene tar skade av ikke å være i drift. Nå gjør de flere vurderinger om de skal preservere deler av anlegget. I så fall vil det ta lengre tid enn dagens frist på to til tre timer å starte opp igjen, hvis det er behov for det. Så inntil videre har Lygre over 30 ansatte gående på gress og nå prøver han å finne andre oppgaver.

Vil drive andre gasskraftverk

– Vi er i ferd med å sluttføre forhandlinger om driftsansvar for de mobile gasskraftverkene som Statnett har besluttet å sette i gang. Vi er også i dialog om å inngå i prosjektorganisasjonen for Qatalum, gasskraftverket som Hydro bygger i Qatar, sier han og legger til at også andre oppgaver kan være aktuelle.

– Vi kan godt drive andre gasskraftverk herfra. Det mobile kraftverket på Nyhavna skal drives fra Kårstø, og det konseptet vil vi utvide til å drive andre gasskraftverk ute i Europa. Vi driver og bygger opp dette konseptet, forteller Lygre.

En aktuell partner er eieren, Statkraft. Selskapet har fire gasskraftverk i Tyskland, to av dem overtok selskapet som en del av en avtale med tyske E.on. Disse kraftverkene skal oppgraderes, og Statkraft har antydet at de er interessert i å få Naturkraft med i et slikt prosjekt.

– Vi har bygget opp denne organisasjonen for å drive dette gasskraftverket. Når det ikke er kommersielt lønnsomt, kan oppgavene som jeg opprinnelig tenkte som tilleggsoppgaver med ett bli primæroppgaver, sier Lygre.