Columbia-vinge sprakk

Innledende innslagsprøver viser at polyuretan-skumplast kan skade romfergens vingeforkant.

Spenningen var stor da prøven ved Southwest Research Institute i San Antonio startet 6. juni.

For første gang skulle biter av skumplast i polyuretan skytes mot forkanten av en vingeseksjon på en romferge.

Etter Columbia-ulykken har en av teoriene vært at den venstre vingen ble skadet etter at en skumplastbit traff forkanten i karbonkompositt.

I den forberedende prøven mot et venstre vingeparti med forkantseksjoner av glassfiber 29. mai, flyttet T-tetningsplaten mellom forkantseksjonene 6 og 7 seg. Dermed oppsto en 56 cm lang åpning med bredde opptil 6 mm mellom tetningsplaten og seksjon 6.

Sprekk

På den virkelige prøven 6. juni ble et polyuretan-prosjektil på 0,76 kg og dimensjoner 54,3x29,4x14,3 cm skutt mot et vingeparti mer forkantseksjon 6 fra romfergen Discovery. Den hadde fløyet 30 ganger.

Innslagshastigheten var 234 m/s (843 km/h) og vinkelen 20,6 grader. Prosjektilet traff meget nær det utpekte målområdet på undersiden av forkantseksjon 6, og laget en 7,5 cm lang sprekk. Også T-tetningsplaten mellom forkantseksjonene 6 og 7 var sprukket. Dessuten hadde forkantseksjon 6 og tetningsplaten på begge sider endret stilling.

Ytterligere prøver skal gjennomføres før utgangen av juni.

Granskningskommisjonen har nå etablert seg i Washington DC og tar sikte på å få ferdig rapporten til 24. juli. Dokumentet blir trolig meget omfattende. I tillegg til det sannsynlige årsaksforholdet vil dokumentet omtale Nasas sikkerhetskultur, organisasjon, styringsprosesser, prosedyrer og en mulig virkning av budsjettkutt/omdisponeringer gjennom flere år.

Ny ferd alt i år?

Nasa har plukket ut en stor gruppe innsiktsfulle personer utenfra for å hjelpe seg med å få romfergeprogrammet på skinnene igjen så snart rapporten foreligger. Gruppen omfatter høyere offiserer pluss Apollo- og romferge-astronauter. Blant dem er pensjonert generalmajor Bill Anders som fløy med Apollo 8 og har vært amerikansk ambassadør i Norge.

Romorganisasjonen har begynt å se på 18. desember som mulig dato for første oppskytning etter ulykken, men da med en rekke forebyggende tiltak satt i verk.

Området der romfergens fremre festestag til den utvendige tanken forankres, er foreslått endret slik at den isolerende polyuretanen fjernes og det monteres varmeelementer.

Ingen oppskytninger i mørke vil bli tillatt den første tiden, fordi man vil sikre seg best mulige lysforhold for fotografering og videoopptak av starten.

Forberedelsene til en ferd skal skje med større grad av formelle prosedyrer, og gjennomføringen av ferden skal ledes på en måte som gir optimal mulighet for å løse problemer som måtte oppstå.

Den utvendige tanken blir frakoblet i dagslys, igjen for å skaffe best mulige forhold for fotografering og videoopptak av eventuelle løsrevne skumplastbiter.

Blant andre tiltak som vurderes er bruken av Den internasjonale romstasjonen som tilfluktssted for astronauter i en skadet romferge, dessuten krav om en klargjort ferge i beredskap ved alle oppskytninger.