Sleipner er ett av fem storskala CO2-håndteringsprosjekter som er satt i drift globalt, ifølge en oversikt av IEA. (Bilde: Statoil)

– CO2-rensing må påbys

  • Kraft

– Skal CO2-fangst og lagring blir lønnsomt, må rensing bli påbudt av myndighetene, sier professor Stuart S. Haszeldine ved Universitetet i Edinburgh, også omtalt som verdens første professor i CO2-rensing.

Alternativet til påbud er at prisen på CO2-utslipp blir så høy at CO2-håndteringsteknologien blir lønnsom. For at CO2-håndtering skal bli en konkurransedyktig næring, må teknologien enten bli påbudt av myndighetene i ulike land, eller så må CO2-rensing bli billigere enn alternativene, sier Haszeldine til Teknisk Ukeblad.





Betydelig aktivitet

Storbritannia er det første landet i verden som har vedtatt at alle nye kullkraftverk skal fange og deponere CO2 fra 400 MW av produksjonen i 2025. Det tilsvarer en fjerdedel av produksjonen til et typisk kullkraftverk.

Det foregår imidlertid betydelig aktivitet i andre land, ikke minst utenfor Europa, selv om det går sakte framover.

Det internasjonale energibyrået IEA har identifisert hele 80 storskala CO2-håndteringsprosjekter på ulike stadier rundt om i verden.

- VIL BLI BILLIGERE: Professor Stuart. S. Haszeldine ved Universitetet i Edinburgh tror energiforbruket ved CO2-fangst kan reduseres til mellom 2 og 10 prosent.
Det internasjonale energibyrået IEA har identifisert hele 80 storskala CO2-håndteringsprosjekter på ulike stadier rundt om i verden. - VIL BLI BILLIGERE: Professor Stuart. S. Haszeldine ved Universitetet i Edinburgh tror energiforbruket ved CO2-fangst kan reduseres til mellom 2 og 10 prosent. University of Edinburgh

Les også: – Vi har løst aminproblemet

125 mill tonn

Ifølge byrået foregår det betydelig aktivitet både hos myndigheter og industri i USA, EU (særskilt i Storbritannia), Canada og Australia. Så langt er fem storskala prosjekter er allerede i operasjon, inkludert Sleipner og Snøhvit, mens ett nytt prosjekt, australske Gorgon, er lansert og skal bygges.

Gorgon-prosjektet involverer CO2-fangst fra en LNG-fabrikk og omfatter injisering av 3-4 millioner tonn CO2 på 2,5 kilometers dyp. Totalt skal 125 millioner tonn CO2 injiseres.





– Vil bli billigere

– De første CO2-fangst-prosjektene som nå er under utvikling, vil bli mye dyrere enn den teknologien som kommer på et senere tidspunkt, sier professoren, og viser til Aker Point Carbons prosjekt på Europas tredje største kullkraftverk, Longannet i Skottland.

Les også: Ny adresse for månelandingen

En av grunnene til at CO-fangst fra blant annet fossil kraftproduksjon er så kostbart, er at prosessen krever svært mye energi.

Scottish Power har for beregnet at de vil bruke en fjerdedel av kraftproduksjonen ved Longannet til fangst av to millioner tonn CO2. En nøkkelutfordring i arbeidet med å redusere kostnadene, er derfor å finne ut hvordan energiforbruket under fangsten skal reduseres.

– Det er mulig å redusere energiforbruket. Innen 2020-2025 er det mulig å utvikle fangstsystemer som bare bruker fra 2-10 prosent av produsert energi, opp mot dagens 25-30 prosent, sier Haszeldine.





Sikkerhet og pålitelighet

I tillegg er to andre utfordringer avgjørende, ifølge professoren:

Hvordan sikre at langtidslagring av CO2 skjer på en trygg måte, i et tidsperspektiv på 1000 til 10 000 år. Det må også utvikles et nettverk av markedsaktører som sikrer påliteligheten i hele CO2-kjeden, opp mot myndighetene.

– Sikker langtidslagring er gjennomførbart, men det vil kreve praktisk demonstrasjon for å overbevise folk om at dette er trygt. Hvordan påliteligheten i CO-kjeden skal ivaretas, er fortsatt et spørsmål, sier Haszeldine.

Han sammenligner utfordringene for CO2-håndtering med problemene med å få fornybar energi til havs kommersielt utvinnbart.

– Dette er en periode med mange usikkerhet. Målet er uansett klart: Å forbruke mindre CO2 for hver kilowattime vi forbruker.