Tjledbergoddden gasskraftverk - p med CO2-rensing. Metanol gass kraft kraftverk
(Bilde: Anders J. Steensen)

CO2- rensing - ikke hyllevare

  • energi

Gassnova kan bevilge 150 millioner kroner i året for å støtte utvikling av miljøvennlig gassteknologi.

– Vi ønsker å støtte utviklingen av flere teknologier. Det er lenger frem enn mange tror før utslippsfrie gasskraftverk er en realitet, sier direktør Bjørn-Erik Haugan.

Utviklingen av renseteknologi og gasskraftverk uten utslipp av klimagasser er i den spede begynnelsen. Det finnes teknologier i laboratorier og på papiret, men som ikke er utprøvd eller er testet i store industrielle anvendelser.

– Norsk industri har store muligheter til å bygge kompetanse og produkter innen fangst og håndtering av CO 2, men dette vil ta tid, sier direktør Bjørn Erik Haugan. Gassnova kan tildele 150 millioner kroner årlig til å utvikle teknologier for utslippsfrie gasskraftverk samt håndtere CO 2 og etablere en verdikjede.

– Erfaringer fra andre forskningsprosjekter viser at ved en krone gitt av staten, kommer næringslivet med to. Slik sett kan Norge regne med å bruke rundt 450 millioner kroner i året for å nå regjeringens mål om et ustlippsfritt gasskraftverk i 2012, sier Haugan.



Risiko-kapital

Det var Bondevik II-regjeringen som etablerte et forskningsfond på 2 milliarder kroner, hvor avkastningen av dette skal gå til å utvikle miljøvennlig gassteknologi. I tillegg kommer rundt 50 millioner fra Norges forskningsråds CLIMIT-program.

– De pengene vi har til rådighet skal brukes til utvikling av ny teknologi. Vi har risikovillig kapital som skal brukes til å utvikle gode kunnskaper og produkter for å oppnå miljømessige forbedringer. Her vil noen lykkes med sine ideer, andre vil mislykkes, men det må vi være forberedt på, understreker Haugan.

De som ønsker å søke midler fra Gassnova til sine prosjekter, blir gransket av Gassnovas eksperter. De har lang industriell erfaring og kan skille gode ideer fra dårlige. – Den største forutsetningen for å få midler er at prosjektet inneholder et engasjement fra industrielle aktører.



To prosjekter hittil

Hittil har Gassnova gitt støtte til to større prosjekter, Aker Kværners Just Cath og Sargas (Siemens, Alstom) prosjekt for Hammerfest energi. Aker Kværner skal forbedre aminrenseteknikken som i dag er i bruk for å rense CO 2 fra brønnstrømmer, mens Sargas har fått penger for å verifisere at teknologien de har utviklet, virker.

– Begge er viktige teknologier med store muligheter. Just Catch som er rensing etter forbrenning, vil ha særdeles stor betydning for å rense avgassene fra kullfyrte kraftverk, i tillegg til gasskraftverk. Det er viktig å utvikle en teknologi som kan ha et potensial utenfor Norge, slik at vi kan bygge opp en hel industri knyttet til renseanlegg for kraftverk og annen industri, understeker Gassnova-sjefen.



Tidkrevende

Han legger til at det tar lang tid å utvikle en teknologi som skal anvendes industrielt. – Å løfte en teknologi fra laboratoriet over til komplette anlegg som kan selges med drift og produksjonsgarantier, er krevende. Vi er heldige som har mulighet for å teste ustyr og teknologi på Statoils K-lab på Kårstø. Der er både gass og avgasser tilgjengelig.

– Det viktigste er likevel å bruke det første anlegget som kommer i drift til å eksperimentere, optimalisere og viderutvikle teknologien i full skala. Først etter at det er gjort, er det mulig å sette i gang med å bygge anlegg nummer to og tre.



Håper på en industriell base i Norge

Haugan er opptatt av at renseteknologi og rene gasskravfterk kan bli en ny, stor norsk industrivirksomhet. – Vi ligger ti år foran EU på dette feltet. Derfor kan det bli svært stor interesse for denne virksomheten fra utlandet i fremtiden.

– Vi vet at andre også ser på dette, som BP i Miller-prosjektet med sitt hydrogenkarftverk og CO 2-injeksjon i oljereservoaret. Flott, men fortsatt vet vi for lite om hva det vil si å bruke CO 2 som drivgass for økt oljeutvinning, Jeg håper politikere og opinionen forstår at det er et langt lerret å bleke før vi kommer i mål i første fase, presiserer Haugan.

Hva mener du?