GAMLING: Det er gambling på høyt nivå å klamre seg til CCS-halmstrået, mener Greenpeace-leder Truls Gulowsen. I en ny rapport sår organisasjonen tvil ved om CO2-fangst og -lagring fungerer. (Bilde: Kjetil Malkenes Hovland)

– CO2-fangst er et halmstrå

  • arkivnyheter

CO2-fangst og lagring (CCS) er framtidshåpet til beslutningstakere over hele verden som møtes i Bergen i dag.

Samtidig forsøker Greenpeace å helle kaldt vann i blodet på dem med rapporten "Reality Check on Carbon Storage".

Rapporten viser til mangelen på forskning om CCS, og sår tvil om CO2-en som blir lagret under bakken, faktisk blir der nede.

Uløste problemer

"En rekke temaer som sikkerhet, effektivitet og varighet for CO2-lagring er fremdeles uløste," skriver Greenpeace, som har sett nærmere på CO2-lagringen på Sleipner-feltet i Utsira-formasjonen.

"Sleipner blir utropt av EU, IEA og en rekke andre som et bevis på at CO2 kan lagres trygt og permanent. Men denne rapporten viser at det kan være umulig å kartlegge og utforske geologiske strukturer med det formål å sikre trygg og permanent CO2-lagring," heter det i rapporten fra Greenpeace.

Organisasjonen viser til at den anslåtte lagringskapasiteten for Utsira-formasjonen, som Sleipner-feltet er del av, nylig ble revidert og redusert.

Lekkasjer

Det har også oppstått lekkasjer av andre ting enn CO 2 fra formasjonen.

Rapporten viser ifølge Greenpeace at anslag for lagringskapasitet, forsøkene på overvåking og teknologivalg har vært feil, og at geologisk kunnskap og ekspertise enten har vært utilstrekkelig eller fraværende.

LEKKASJE: 228 personer måtte til livbåtene på Sleipner A etter en gasslekkasje natt til i dag.
– Klamrer seg til halmstrå SLEIPNER: Her har Statoil lagret CO2 i Utsira-formasjonen siden 1996. Men erfaringene viser at CO2-en ikke nødvendigvis blir liggende, påpeker Greenpeace. Mona Strande

– Klamrer seg til halmstrå

Det er den norske regjeringen som har invitert til den internasjonal konferansen «Fighting Climate Change with Carbon Capture and Storage» i dag.

Deltakerne skal snakke om CO 2-fangst og -lagring som redskaper i kampen mot klimakrisen.

– Det nokså ensidige fokuset på CO2-fangst og -lagring står i veien for å ta i bruk tilgjengelige løsninger, og gjør at tiden renner ut i sanden. Det har vi ikke råd til, sier professor Peter Haugan ifølge en pressemelding fra Greenpeace.

Haugan er professor ved Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen og medforfatter av IPCCs spesialrapport om CO 2-fangst og -lagring.

– Å klamre seg til CCS-halmstrået for å kunne fortsette med kullkraft er gambling på høyt nivå. Utbygging av ny fossil kraft med framtidig CO 2-fangst som unnskyldning er en bløff, sier Greenpeace-leder Truls Gulowsen i en pressemelding.

Ikke sikker

Rapporten "Reality Check on Carbon Storage" viser til Statoils erfaringer på Sleipner-feltet og Utsira-formasjonen, som selskapet overvåker med seismikkskyting.

Statoil har utviklet modeller for å kalkulere hvordan CO2-en beveger seg under bakken. Selskapet hevder ifølge Greenpeace at det ikke har vært større CO2-utslipp fra Sleipner-prosjektet.

"Men flere forskere har påpeker at det ikke er mulig å være sikker," sier rapporten og viser til professor Peter Haugans utsagn i Stavanger Aftenblad i 2008 om at det ikke er mulig å bevise at all den injiserte CO2-en fremdeles ligger i formasjonen, og at man ikke kan måle mengden CO2 i formasjonen med tilstrekkelig nøyaktighet gjennom bruk av seismisk kartlegging.

"Selv om StatoilHydro anerkjenner dette, sier de likevel at takstrukturen er trygg nok til å forhindre lekkasjer til det eksterne miljøet og at det ikke er noen fare å bekymre seg for," skriver Greenpeace.

100 meter i året

Rapporten viser til at CO2 var forventet å stige gradvis opp gjennom formasjonen etter injeksjon under bakken. Men seismikken viser at CO2-en flyter opp nesten umiddelbart, med en hastighet på mer enn 100 meter i året.

Ifølge Greenpeace har ingen reservoargeolog kunnet forklare den uforutsigbare bevegelsen.

Dette indikerer at steinen i Utsira-formasjonen ikke fungerer som vern mot at CO2-en skal bevege seg oppover, og at den injiserte CO2-en kan ha endret formasjonens geologi, mener organisasjonen.

"Naturlig lekkasje over lange tidsperioder er umulige å forutse," skriver Greenpeace og viser til en artikkel i bladet Energy & Environmental Science fra 2009.

Ikke høyt nok trykk

Greenpeace viser også til en studie fra Oljedirektoratet som konkluderer med at "det er usikkert om Utsira er egnet for storskala lagring av Europas CO2-utslipp".

Årsaken er at formasjonen ikke har høyt nok trykk til at CO2-en holder seg flytende.

Greenpeace viser til flere lekkasjer av produsert vann fra Tordis-feltet, Ringhorne-feltet og Visund-feltet.

"Altfor ofte blir disse viktige poengene glattet over av politikere som vurderer CCS. Beslutningstakere gjør rett i å huske på dette når de skal finne ut hvilken rolle, om noen, CCS skal spille i å begrense CO2-utslipp," skriver Greenpeace.