Dyrt: Regjeringen ønsker å fange CO2 på Mongstad (bildet) og Kårstø. (Bilde: Mona Sprenger)

– CO2-fangst er et elendig klimatiltak

  • Olje og gass

Mongstad like ille

Osmundsen tror også kostnadene knyttet til CCS-prosjektet på Mongstad blir enda høyere enn antatt. Dette skyldes at det vil bli fanget mindre CO2 enn planlagt, mens investeringskostnadene forblir høye.

Informasjonsleder i Statoil Jon Halstein Tjore bekrefter at det vil være redusert drift på Mongstad i mange år framover. – Det vil bli sluppet ut 500 000 tonn mindre CO2 i året, sier han til Teknisk Ukeblad.

Det meldes også om at det kun blir CO2-fangst på selve varmekraftverket, ikke på raffineriet. Da vil utslippsreduksjonene ved CCS kun bli 700 000 tonn i stedet for 2 millioner tonn CO2 som opprinnelig planlagt.

Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, og Magne Emhjellen, seniorrådgiver i Petoro, frykter politikerne skal se bort fra rådene fra Klimakur 2020, og heller velge sine favorittprosjekter.

– Klimakur-rapporten viser veldig klart at karbonfangst- og lagring er blant de aller dyreste virkemidlene for å redusere klimautslipp. Men klimapolitikk er blitt et område for partimarkeringer. Man skulle tro at partiene ønsket å oppnå størst mulig utslippsreduksjoner. Men klimapolitikken har blitt et virkemiddel i regional- og næringspolitikken, hevder Osmundsen.

Svært kostbart

Sammen med Emhjellen har han gått gjennom kostnadene ved karbonfangst- og lagring (CCS) for gasskraftverket på Kårstø.

KRITISK: Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Petter Osmundsen, er skeptisk til CCS-prosjektene. Ole K. Helgesen
– Våre oppdaterte beregninger viser at dette er et svært ulønnsom og lite kostnadseffektivt klimatiltak. Det vil kreve subsidier i overkant av ti milliarder kroner. Og kostnaden per tonn unngått CO2 blir rundt 2000 kroner, som er omtrent 20 ganger den internasjonale kvoteprisen og mange ganger så høyt som alternative innenlandske klimatiltak. For eksempel er etterslepet på vedlikehold i det norske jernbanenettet, som gir store forsinkelser og mange innstilte avganger, anslått til åtte milliarder.

Bedriftene tviler

Osmundsen og Emhjellen tviler på om næringslivet stoler på at gigantinvesteringen innen CCS vil bli gjennomført.

– Det store beløpet som må bevilges for å realisere CCS synes også å være på kollisjonskus med finansministerens uttalte mål om å stramme inn budsjettet og gjenopprette styring etter handlingsregelen. Bevilgninger på flere titalls milliarder til CCS er uforholdsmessig store i forhold til andre tiltak på miljøsiden, slår de fast.





– Opprett et fond

Osmundsen mener de norske prestasjonene innen utslippsreduksjoner for CO2 er middelmådige.

– Dette står i sterk kontrast til bekjempelsen av NOx -utslipp. Forskjellen er at NOx -reduksjoner skjer gjennom NOx -fondet. Næringslivet betaler inn avgift til fondet som har et profesjonelt styre som tildeler på basis av kostnadseffektivitet. Dette gir mer troverdighet og samtidig midler til ønskede tiltak.