25 milliarder for et CO2-fangst-anlegg i fullskala er drøyt, mener Aker Clean Carbon. (Bilde: Mona Sprenger)

– CO2-anlegg koster ikke 25 milliarder

  • Kraft

I sin masterplan anslår Statoil at Jens Stoltenbergs månelanding kan komme til å koste 25 milliarder kroner.

– Vi har ikke grunnlag for å mene noe presist om prisen på et fullskalaanlegg på Mongstad, men mener det er uheldig om det skulle feste seg et inntrykk av at 25 milliarder kroner er standardpris for alle fullskalaanlegg, sier adm. direktør Jan Roger Bjerkestrand i Aker Clean Carbon.





Mongstad dyrt

Aker Clean Carbon har vurdert andre fullskalaanlegg og kommet til lavere sum, opplyser Bjerkestrand. Han ønsker ikke å gå ut med denne prisen.

– Det er mange forhold som bestemmer prisen, og vår erfaring er at tilkoblingskostnader utgjør en stor del. Et komplisert industrianlegg som Mongstad er antakelig mer krevende å arbeide på enn for eksempel et kullkraftverk, sier teknologidirektør Oscar Fr. Graff i Aker Clean Carbon.





Først i Storbritannia

Det har selskapet det siste halvåret skaffet seg erfaring fra. I mai åpnet Aker Clean Carbon og ScottishPower det første karbonfangstanlegget på et operativt kullkraftverk i Storbritannia, Longannet i Skottland.

Her ble Aker Clean Carbons mobile fangstanlegg skrudd på Europas tredje største kullkraftverk (2400 MW).

– Dette er første gang et renseanlegg har blitt satt i drift på et kulldrevet kraftverk i Storbritannia. Det har fått stor oppmerksomhet og utallige teknologi- og miljøinteresserte, inkludert lokale skoleklasser har vært på besøk, forteller Graff.





STORT POTENSIAL: dm. direktør Jan Roger Bjerkestrand og teknologidirektør Oscar Fr. Graff i Aker Clean Carbon er ikke enige i Statoils vurderinger av potensialet til aminteknologien. - Potensialet er stort, mener Graff.
STORT POTENSIAL: dm. direktør Jan Roger Bjerkestrand og teknologidirektør Oscar Fr. Graff i Aker Clean Carbon er ikke enige i Statoils vurderinger av potensialet til aminteknologien. - Potensialet er stort, mener Graff. Mona Sprenger

Krevende å rense kullkraftverk

Det har tidligere blitt antatt at det er enklere å rense et kullkraftverk enn ett gasskraftverk, fordi CO2-konsentrasjonen er høyere.

– Så enkelt er det ikke, sier Graff, og viser fram en liten flaske fylt med vann og sotpartikler (flyveaske).

– Det er mye mer krevende å rense kull, fordi røykgassen inneholder mye forurensing som tungmetaller, svovel og nitrogenoksider.





30 prosent reduksjon

Gjennom forskningsprosjektet SOLVit jobber Aker Clean Carbon med å få ned kostnadene på CO2-fangst.

– Vi jobber med prosessforbedringer i tillegg til utvikling av egne kjemikalier. Målet er å redusere energibehovet med 50 prosent innen åtte år. I tester vi har kjørt i Skottland har vi klart å redusere energibehovet med om lag 30 prosent i forhold til et referanseanlegg.





Stort potensial

– Statoil har uttalt at potensialet for aminteknologien i forhold til reduserte kostnader ikke er så stort som tidligere antatt. Hva er din kommentar til det?

– Aminteknologien har slik vi ser det et stort potensial. Det er mulig å forbedre energitallene og få ned kostnadene på utstyr. Det finnes alternative teknologier, men aminteknologien har kommet lengst. Vi er klare for å bygge fullskala, forsikrer Graff.





Høyere karbonpris

Han mener at det ligger et stort framtidig marked i ettermontering av CO2-anlegg.

Det er mange gamle kullkraftverk som vil gå i mange år framover. Men kvoteprisen må gå opp.

– Vi må få et løft i karbonprisen. Det må bli dyrere å forurense enn å rense. Vår forutsetning er å utvikle en kommersielt levedyktig teknologi. Vi ønsker å levere nøkkelferdige anlegg og vi har en formidabel jobb med å få ned kostnadene.