SVEITS: Inntegnet er CERNs store, underjordiske partikkelakselerator, og seneterets beliggenhet like ved Mt Blanc og Lac Lemond i Sveits. FOTO: CERN

CERN: Verktøykassa fyller femti

Fysikere kommer sammen i intyernasjonale CERN-prosjekt for å finne ut enda mer om hva materien er laget av, og om hvilke krefter som holder det hele sammen.

CERN er sånn sett en eneste diger verktøykasse for fysikere.

De største verktøyene er akseleratorene. Der drives ulike partikler opp i hastigheter nær lysets. CERN har "produsert" en rekke Nobelpristakere i fysikk. Organisasjonen var Europas første egentlige " joint venture" og har 20 stater som medlemmer. Norge er en av dem.

Nobelpriser i fleng

Det tok tretti år fra starten, før CERN fikk sine første Nobelpristakere: Fysikerne Carlo Rubbia og Simon van der Meer fikk prisen i 1984 for oppdagelsen av feltpartiklene W og Z, som er sentrale i Den svake interaksjonen. Prosjektet ble ansett for å være briljant gjennomført og gikk ut på å oppnå kollisjoner mellom protoner og antiprotoner i en Super proton synkrotron. Dette høres kanskje ut som noe fra Superman, men er faktisk et av de mest brukte verktøyene i hele CERN.

Nobelprisprosjektet bekreftet teoriene om at det finnes en samvirkning (en forening) mellom svake og elektromagnetiske krefter, teorien er kalt Standardmodellens elektrosvake teori.

Mindre enn ti år senere fikk Georges Charpak Nobelprisen for sin oppfinnelse og utvikling av partikkeldetektorer, særlig proporsjonalkammeret. Charpaks kammer var starten på en æra preget av en serie verdifulle partikkeloppdagelser.

Kammeret brukes nå i biologisk forskning og vil kunne erstatte bruken av fotografisk dokumentering inne radiobiologien. Svært høye registreringshastigheter gir raskere skanning og lavere strålingsdoser.

Direktøren først

CERNs første direktør het Felix Bloch og han hadde fått Nobelprisen allerede før CERN var etablert. Den fikk han i 1952 sammen med Edward M. Purcell, for deres utvikling av nye metoder for nukleærmagnetisk presisjonsmåling.

I 1976 fikk Sam Thing og Burt Richter prisen, i 1988 gikk den til Jack Steinberger, Leon Lederman og Mel Schwartz.

Oppfant Nettet

I 1990 fant Tim Berner-Lee opp Internet. Berners-Lee, som da var forsker hos CERN, ønsket å skape et system for ultrarask og sikker papirløs overføring av forskningsinformasajon fra instans til instans.

Det han gjorde, var å få til en sammenkobling av datamaskiner verden over via i dag kjente begrep som computer networking og hypertext. Poenget var at man i en tekst skulle kunne finne "pekere" som ledet en videre til beslektede emner, og til slutt tilbake til startsiden.

Mye av det du ser på - og bruker - av nettet i dag, forekom først bare som ideer i Tim Berner-Lees hode.