Byråkratiet sluker oss

Storting, regjering og departementene må gi fra seg makt. Kommunene må få mulighet til å omorganisere seg selv. Detaljstyringen må bort, og vi må ha klare ansvarslinjer. Denne salven kom ikke fra opposisjonspartiene, men fra statsråd Jørgen Kosmo i Arbeids- og administrasjonsdepartementet. Han talte nylig til en lydhør forsamling i Den polytekniske forening.

Øremerkede midler bevilges i økende takt. Kommunestyrets arbeid består snart bare i å kutte i budsjettene inntil de får råd til å gjennomføre de pålegg staten har bestemt. Samtidig vokser byråkratiet. Det kontrolleres og rapporteres for milliarder, tordnet statsråden.

Alle vinner

– Vi trenger en sterk offentlig sektor. Det er ikke det samme som at den skal være stor – men den må være stor nok. Den teknologiske utviklingen gir nye muligheter. Samtidig stiller også arbeidstakerne større krav til arbeid og løsninger.

– Dersom vi ikke fornyer og effektiviserer offentlig sektor, risikerer vi at all ny arbeidskraft går til denne sektoren de nærmeste årene. Hva da med de private bedriftene, funderer statsråden. Han vil likevel ikke se verken blod eller byråkratisk hoderulling. I stedet vil han motivere alle til å bidra.

Fornyelsen må organiseres slik at det blir en fordel å fornye ved å overflødiggjøre flest mulig arbeidsplasser – også sin egen. Det må føre til at vedkommende får en mer interessant jobb.

Dette skal være et ledd i arbeidet med å overføre ressurser fra administrasjon og byråkrati til tjenesteproduksjon.

Milliarder i trygd

15.000 er registrert som langtidsledige her i landet. Mange med innvandringsbakgrunn står utenfor arbeidslivet, og mange yrkeshemmede får ikke anledning til å utnytte den arbeidsevnen de har. I tillegg øker antall uføretrygdede og førtidspensjonerte.

Mens det er en skrikende mangel på arbeidskraft, legger regelverket opp til at delvis arbeidsuføre skal tas ut av produktivt arbeid og gis full trygd. Det er altfor lett å oppgradere den som har 20-30 prosent arbeidsuførhet, til 50 prosent – og dermed full trygd. Mange arbeidsvillige hender ligger uvirksomme av denne grunn, mener Kosmo. Han viser til at det utbetales ti milliarder kroner mer i trygd i dag enn i 1996.

Veksten i denne sektoren vil for 2001 for første gang bli større en veksten i bruttonasjonalproduktet. Statsrådens mål er å redusere veksten og få flest mulig ut i meningsfylt arbeid.

Samfunnet drukner i regler. Samtidig mangler landet kontinuitet i bevilgningsarbeidet, ikke minst på grunn av vekslende flertall på Stortinget og mindretallsregjeringer. Vi må bli flinkere til å se helheten. På den ene siden er det store mangler på utstyr til sykehusene, og det er et stort problem. Men et enda større problem er at mye nytt utstyr står ubrukt på sykehusene fordi det ikke finnes utlært personale til å betjene det!

24 timers service

Grunnen til at offentlig sektor må fornyes, er at vi må få et mer effektivt dagligliv. Hvor lenge vil innbyggerne i landet akseptere at det tar ett år å få behandlet en vanlig byggesøknad? Og hvor lenge må den som søker offentlig råd og hjelp, finne seg i å bli møtt med: Dette er ikke mitt bord! Det er nok av eksempler på ørkenvandring fra kontor til kontor.

Men dem som ikke vil eller kan benytte Internett, TV og andre kanaler for å løse sine behov, skal få offentlige servicekontor. Kosmo vil tilbake til den gamle tanken om ett eneste kontor eller én eneste telefon der kunden får hjelp – enten på sparket eller ved direkte henvisning til riktig etat og person.

Elektronisk

Kosmos viser til at regjeringen har vedtatt å realisere døgnåpen forvaltning ved bruk av informasjonsteknologi. Elektronisk tjenesteyting skal være hovedløsningen for kommunikasjonen mellom forvaltning og bruker. Offentlige innkjøp skal fortrinnsvis skje elektronisk. Dessuten skal elektronisk saksbehandling bli det normale og like akseptert som papir. Og Kosmo setter stramme frister. Innen 1. mai 2001 skal alle statlige etater ha utarbeidet strategier og tiltaksplaner for å realisere døgnåpen forvaltning. Innen julemåneden starter, vil han ha oversikt fra alle departementer over de konkrete tjenestene som kan foretas elektronisk. I løpet av 2001 skal offentlige servicekontorer være en realitet i Akershus-kommunene.

At dette er mer enn vyer har skattedirektoratet bevist. 300.000 har allerede levert selvangivelsen sin elektronisk.

Unødig tungvint

– Vi er dødelig redde for at noen skal få mer enn akkurat det de har krav på, sier statsråden og sier det fins nok eksempler på saksbehandlingsutgifter på 1600-1700 kroner før det besluttes å dele ut en hjelpeartikkel til 40 kroner! En meningsløs konsekvens av dagens foreldede regelverk.

Løsningen må bygge på regelforenkling, samordning av tiltak og tilsynsordninger, kontroll på trygdeutbetalingene, døgnåpen forvaltning og offentlige servicekontorer, mener Jørgen Kosmo.