Bygningsloven og huseierne

I 1985 nedsatte Willoch-regjeringen Holt-utvalget med mandat til å foreslå forenklinger i plan- og byggesaksbehandlingen. Gjennom lovprosessen ble målet om forenkling erstattet med målet om kvalitetssikring.

Målet om kvalitetssikring har ført til et omfattende byråkrati i strid med de opprinnelige politiske målsettingene. Hvordan kunne dette skje?

Horjen beskriver lovprosessen fra 1976 fram til i dag generelt, og spesielt ut fra et huseierperspektiv. Det fremgår at reformen er drevet igjennom av de sterkeste bransje-organisasjonene i samarbeid med det statlige embetsverket. Huseierne, som skulle bære kostnadene med reformen, ble stående på sidelinjen i prosessen. Deres ansvar ble redusert og overført til bransjen, som har fått økt sin omsetning i form av økt dokumentasjonsarbeid.

Beregninger i avhandlingen viser at dokumentasjonsarbeidet har ført til betydelig økte kostnader for huseierne. Horjen diskuterer om det økte dokumentasjonsarbeidet fører til bedre bygningskvalitet.

Han drøfter nærmere ut fra et huseier- og samfunnsperspektiv om det var riktig å redusere huseiernes ansvar. Avhandlingen drøfter spesielt hvordan lovgiveren kan legge til rette en bedre dialog med berørte parter i den videre lovprosessen.

Avhandlingen har tittelen PBL-97 i et huseierperspektiv. Hvordan bedre dialogen mellom berørte parter og lovgiver i plan- og bygningslovprosessen? Den er utført ved Institutt for bygningsteknologi, NTNU, med professor Tore Haugen som veileder. Arbeidet er utført med støtte fra Norges forskningsråd og forskningsprosjektet Samspillet i byggeprosessen .

Avhandlingen er innlevert til forsvar for graden dr.ing. Disputasen vil finne sted 9. november.