Statsbygg bruker alt for mye penger på å reparere undøvendige skader som skyldes dårlig forarbeid eller oppfølging. (Bilde: Arkiv)
MER INNFLYTELSE: Mai Anh Thi Lê, til venstre, og Kirsten Lindberg er leie av å bruke vedlikeholdsmidler til skadeutbedring. Nå får de større innflytelse på prosjekteringen av nye bygg. (Bilde: Joachim Seehusen)

Byggprosjekteringen svikter

  • nyheter_bygg

Statsbygg bruker i snitt 50 millioner kroner årlig til skadeutbedring.

Dette er ikke mer enn knapt to prosent av investeringsmidlene, men likevel for mye. Opp til 20 millioner av dette blir tatt fra vedlikeholdsbudsjettet.

Dårlig prosjektering

Overingeniør Mai Anh Thi Lê startet i 2002 en undersøkelse som omfatter halvparten av Statsbyggs bygningsmasse, 436 bygg oppført etter 1960.

Arbeidet viste seg så omfattende at Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås ble trukket inn. Undersøkelsen er en del av doktorgradsarbeidet til Mai Anh.

Hun avdekket svikt i prosjekteringen som den viktigste feilkilden. Drøyt en tredjedel av feilene kan føres tilbake til prosjekteringsfasen. Dette er nesten dobbelt så mye som kan føres tilbake til selve byggefasen, som står for 20 prosent av skadene.

– Det viser seg dessverre at både rådgivende ingeniører og arkitekter av og til gjør for dårlig arbeid, fastlår stabsleder Kirsten Lindberg i Eiendomsavdelingen.

– Når vi går gjennom behovene for utbedringer ser vi ofte at de kan spores tilbake til de prosjekterende, sier Mai Anh. Hun sier Statsbygg må bli flinkere til å bruke sin erfaring til å påvirke rådgiverne. – Vi vet at det ikke fungerer skikkelig å føre glassvegger helt ned til gulvet, sier hun og lar det skinne gjennom at mange arkitekter ikke har en bevisst holding til denne kunnskapen, men at de liker glasstak og fasader.

Mer kontroll til drift

Undersøkelsen av de 436 byggene avdekket 773 erfaringer av en slik karakter at de ble tatt med i rapporten. Kun 41 av disse er positive erfaringer og samtlige av disse kjennetegnes ved god prosjektering. Stabsleder Lindberg mener at noen av prosjekteringsfeilene kan forklares med at mange av byggene Statsbygg fører opp, kan klassifiseres som symbolbygg med spesielle løsninger.

Lindberg er godt fornøyd med at Mai Anhs arbeider har ført til at hennes folk heretter skal trekkes inn i prosjekteringsarbeidet i større grad enn før. Det vil gjøre det lettere å prosjektere bygget med tanke på livsløpskostnader. – Vi har slitt litt med å få forståelse hos ledelsen, men det er nå klart at vi i driftsavdelingen skal få større påvirkning enn tidligere, sier hun.

Entreprenørene slipper unna

Et annet av hovedfunnene så langt er at Statsbygg lar entreprenørene slippe for lett unna når det er gjort feil. Lindberg bruker montering av dører som eksempel på hva som ofte skjer. Der inngår en rekke komponenter fra forskjellige underleverandører: karm, dørplate, låssystem, hydraulisk pumpe, alarmanlegg osv.

– Når noe er galt skyver alle ansvaret videre. Det ender til slutt med at Statbygg blir sittende med regningen, som fort kommer opp i et par hundre tusen kroner når en eller flere av komponentene må skiftes, sier hun.

Nesten halvparten av feilene blir utbedret gjennom tilpasninger. I 20 prosent av tilfellene blir ingenting gjort fordi dette ofte er mer irritasjonsmomenter og til å leve med. I 12 prosent av tilfellene må arbeidet gjøres om igjen og i 12 prosent må det finnes helt nye løsninger.

De tre største grupper med feil skyldes yttertak, yttervegger og VVS, målt etter NS3451.

– Omfanget av feil er mindre enn vi ventet å finne, forteller Mai Anh. Arbeidet hennes viser også at Statsbyggs byggeprosjekter ligger bedre an enn ellers i Norge og Europa. – Byggforsk har anslag som viser at opp mot fem prosent av den årlige produksjonsverdien BAE-sektoren investerer i nybygg går til utbedringer i Norge.

Byggenæringen er konservativ, over hele verden. Mai Anh ser et forbedringspotensial om næringen lærer av annen industri. – Byggenæringen mangler tradisjoner og kultur for kvalitetssikring som er vel utviklet i stasjonær industri, sier hun.