Bjørn Svensvik, konserndirektør i Sintef (Bilde: Joachim Seehusen)
SKJEVHET: Christian Hambro peker på en skjevhet mellom antall forskere og driftsmidler som stilles til disposisjon. Han stiller også spørsmål ved om det er korrekt å la et så stort antall unge begynne på universitetene uten å vurdere samfunnets behov og studentenes forutsetninger. FOTO: J. SEEHUSEN (Bilde: Joachim Seehusen)

Byggforskning neglisjeres

  • Bygg

Svensvik får støtte fra tidligere direktør i Forskningsrådet, Christian Hambro.

– Ja, jeg må ta en smule selvkritikk for måten vi håndterte dette på i min tid, sier Hambro i dag.

Hambro var administrerende direktør i Norges forskningsråd fra 1994 til 2004.

Alt gikk ned

På den tiden var det et program for brukerstyrte prosjekter for byggenæringen der enkeltbedrifter kunne søke.

– Både omfanget og kvaliteten på søknadene gikk ned, og vi så ikke behovet. Dermed gikk også bevilgningene ned. Ut fra en logikk om at jo bedre søknad, jo bedre uttelling, så var dette riktig, sier Hambro.

Viktig rolle

– Men jeg er senere blitt mer bevisst hvilken rolle byggenæringen spiller i samfunnet både for infrastruktur som veier, broer og tunneler og for bygningsmassen. En annen ting er at byggenæringen er den største produsenten av avfall, så ut fra et miljøperspektiv og også når det gjelder energibruk, vil forskningsinnsats gi god uttelling.

Betydelig forskningsløft

Byggenæringen trenger et betydelig forskningsløft, fastslår Hambro, nå som partner i advokatfirmaet Gram, Hambro & Garman. Han ønsker ikke å uttale seg om vurderingene som blir gjort i Forskningsrådet i dag. Men at mangelen på programmer for byggenæringen er politisk styrt, aksepterer han ikke.

– Programmene er resultat av et samspill mellom forskningsinstitusjonene, næringslivet og politikerne. Forskningsrådet gikk ikke tilstrekkelig kraftfullt ut i min tid. Men jeg må få legge til at næringen heller ikke selv kom ut for å legge bredsiden til.

Etterlyser politisk handling

Svensvik er kritisk til at politikerne skyver næringslivet foran seg i debatten om forskning og hele tiden roper på mer FoU fra næringslivet.

– Nå må snart våre politikere våkne. Se på skolebyggene, se på veiene, se på vannforsyningen, havnene og damanleggene. Hele infrastrukturen krever et enorm kostnadsløft og derfor venter vi at politikerne kommer på banen. Etterslepet i vedlikehold er så stort at det definitivt ikke er tilstrekkelig med penger, prosjektering og entreprenører. Det krever intens forskningsinnsats, fyrer Svensvik av.

De norske forskerne ser med lengsel til sine kolleger i Finland og Nederland, der de to forskningsinstitusjonene VTT og TNO samarbeider tett med Sintef Byggforsk.

– VTT har en grunnfinansiering fra staten på 40 prosent, og TNO i Nederland mottar 35 prosent grunnfinansiering, mens vi over mange år har ligget på 3,5 prosent, sier Svensvik.

Fornyingsbehov

Sintef Byggforsk mener stiftelsen må investere 270 millioner kroner over en femårs periode i nye og oppgraderte laboratorier. Driftskostnadene for laboratoriene vil ligge på 25 millioner kroner per år.

I tillegg må norske myndigheter øke bruken av for eksempel Kyst- og havnelaboratoriet, mener Sintef-direktøren.

Tøffere klima

– Se hvordan kysten vår er bygget ut med havner og moloer. Det er mange eksempler der vi har advart Kystverket mot å bygge bestemte løsninger etter å ha gjennomført analyser og modellforsøk.

Nå stiger bølgehøyden, stormene kommer hyppigere og en rekke installasjoner rundt kysten blir utsatt for større påkjenninger enn de opprinnelig ble konstruert for.

– Det er behov for å gå gjennom flere av disse byggverkene på nytt. Men senest for et par år siden vurderte vi å legge ned Kyst- og havnelaboratoriet fordi det manglet oppdrag, til tross for at behovet er større enn noensinne, sier Svensvik.