Byggmakker har fått den tvilsomme æren av å videreformidle til dels enorme prisøkninger til sine kunder. Prisøkningene trer i kraft fra 1. april.
Prisene til himmels
En rekke trelastleverandører øker prisene med opp mot 22 prosent. For enkelte er dette bare nok en prisjustering etter tidligere økninger.
Norgips øker prisene med opp til 11,8 prosent. T-Komponent, som leverer gulv, plater, garderobedører og utforinger, skrur prisene opp på alle produkter med 10 til 15 prosent. Stålpiper fra Schiedel øker med 15 prosent. Glava stter opp prisene mellom fem og syv prosent.
De siste syv årene har prisene på byggevarer steget mer enn tre ganger så mye som konsumprisindeksen.
- Beklagelig grådighet
Bare i løpet av 2006 økte byggevarer med 8,9 prosent, mens den generelle prisveksten lå på beskjedne 1,3 prosent. Med de siste varslede prisøkningene har Moelven Wood slått på prisene med opp til 35 prosent siden oktober i fjor.
- Vi mener dette er et utslag av grådighet, sier Espen Hoff, administrerende direktør hos Byggmakker.
- Vi blir fortalt at dette er en «tilpasning til europeisk prisnivå». Vi kjenner jo europeisk prisnivå, pirsøkninger på tilnærmet 40 prosent på varer som trelast, isolasjon og plater fra Hunton lar seg ikke forsvare på den måten. Det er en sterkt beklagelig grådighet, gjentar Hoff.
Søker nye leverandører
Byggmakker leter nå med lys og lykte etter rimeligere utenlandske leverandører som kan bidra til å holde prisutviklingen i sjakk.
- Jeg håper ikke det, svarer Hoff på spørsmål om norsk byggevareindustri nå er i ferd med å sage av grenen de sitter på.
- Men jeg kan ikke stikke under stol at vi intensiverer jakten på internasjonale leverandører som kan knekke det monopolet noen har.
Dette arbeidet har pågått siden finske Rautakesko kjøpte Byggmakker for et års tid siden, resultatene vil vise seg om ytterligre ett år.
Avmakt og fortvilelse
- Det er jo mer enn pris, vi må også vurdere forhold som kvalitet, leveransesikkerhet og transport. I tillegg til produsenter i Asia trekker Hoff frem de andre nordiske landene og de baltiske landene som aktuelle steder å finne alternativer til grådige norske leverandører.
- Hvilke reaksjoner har dere møtt fra kundene?
- De samme som vi føler selv, en blanding av avmakt og fortvilelse. Ingen liker det. Prisøkningene er så store at vi ikke har muligheter til å svelge dette i egen kalkyle.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at prisene på elektromateriell har økt med 23,2 prosent fra januar i fjor til januar i år. Rør og annet materiell rørleggere bruker har steget med 15 prosent i samme periode.
Raserer norsk byggevareindustri
- Slik situasjonen utvikler seg nå, frykter jeg for at deler av norsk byggevarebransje risikerer å bli rasert ut ved neste motkonjunktur. Noe av den prisutviklingen vi nå ser er ikke bygget på annet enn grådighet, sier innkjøpssjef Jon Anders Nordahl hos NCC Construction.
- Eksempelvis ble et varsel om prisøkning fra en vindusprodusent ikke iverksatt da vi kunne dokumentere at prisene på glass og aluminium hadde falt på verdensmarkedet, forteller han.
Verst for de små
Nordahl frykter at de små og mellomstore lider mest, de som ikke har langsiktige avtaler. NCC har et internasjonalt nettverk og samarbeider med søsterselskaper i Norden og Baltikum.
- Jeg er dypt, dypt bekymret for prisutviklingen i norsk byggevareindustri. Noen er blitt fullstendig fartsblinde. De bare legger på og legger på. Enkelte trelastprodusenter økte prisene med 7-8 prosent i oktober i fjor, så kom det en ekstraordinær prisøkning på 11 prosent 1. januar og nå varsler de ytterligere prisøkninger i april. Til sammen blir det 30-35 prosent.
Lynnedslaget kommer
- Vi, de store entreprenørene, kommer til å trene og trimme våre internasjonale leverandørnettverk, vi vil være klare når lynnedslaget kommer.
Lynnedslaget er for Nordahl den dagen byggherrene sier stopp.
- Den tendensen har for så vidt allerede begynt, men den dagen de virkelig store og profilerte trekker tilbake utbyggingsprosjekter, vil det slå dramatisk ut og gi ringvirkninger. Det vi ser nå er et varsko om at noe er skikkelig galt. Hvis vi ikke klarer å gjøre noe med dette i fellesskap, med nye samarbeidsmodeller og mer optimale verdikjeder, er jeg redd norsk byggevareindustri slår bena vekk under seg selv. Vi har ett felles ansvar - det er en aktiv og fornøyd byggherre, og til det må alle bidra.
Nordahl frykter lynnedslaget kan komme i løpet av 2007/2008.
- De fleste aktørene i vår bransje tror solskinnet vil vare. Men se på hva som har skjedd i København. Kostnadene ble for høye, og det er knapt solgt en bolig. Alle entreprenørene sliter med prosjekter de ikke får solgt.
Bekymret
- Vi er bekymret nå, prisene øker absolutt mer enn forutsatt, sier innkjøpsdirektør Bjørn Martinsen hos entreprenøren Veidekke.
Veidekke reforhandlet i fjor kontrakten med sin hovedleverandør, Byggmakker. Det resulterte i en toårskontrakt der det heter at ved kontraktens utløp skal prisene være lavere enn ved inngåelsen, og Veidekke forbeholder seg retten til å kjøpe direkte fra produsent der det er mest gunstig.
Verken Bjørn Martinsen eller Espen Hoff hos Byggmakker ønsker å uttale seg om denne kontrakten.
- Men det er foreløpig for drøyt å hevde at byggevareindustrien slår bena vekk under seg selv. Martinsen peker på at det er enkeltprodukter der prisene virkelig har tatt av, mens det er andre byggevarer der det har vært relativt små prisøkninger.
Utfordringen nå blir å oppfordre til måtehold slik at ikke hele byggevarebransjen «hiver seg på» den prisgaloppen som enkelte av de største produsentene har dratt i gang.
Styrer unna
Skanska har klart å styre unna de voldsomme prisstigningene - i hvert fall foreløpig. Selskapet satser på en kombinasjon av langsiktige avtaler og innkjøp utenlands.
- På rene materiellkostnader ligger vi 5,8 prosentpoeng under den generelle prisstigningen på byggevarer, sier innkjøpsdirektør Bjørn Omreng.
Selv ikke de voldsomme prisøkningene på el-materiell har Skanska merket.
- Det er tydelig at leverandørene tar hensyn til våre alternative muligheter når de priser til oss. Nå er jo heller ikke materiellkostnadene den dominerende delen av en underentreprise, sier Omreng.
Bortsett fra ett enkelt støp der det ble forsinkelser har ikke Skanska måttet avlyse eller utsette prosjekter, ifølge Omreng.
