KJELL SENNESET Kjell Senneset (59) er sjeføkonom i Prognosesenteret. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Fra 1984 har han arbeidet med analyser av og prognoser for bygg- og anleggsmarkedet i Norge. Han har jobbet både i Byggenæringens Landsforening og i forløperen til BNL, Entreprenørenes Landssammenslutning, før han begynte i Prognosesenteret i 2004. (Bilde: KNUT STRØM)
FOR FÅ: Vi bygger for få slike, mener Kjell Senneset. Her arkitektens visjon om Akerselva Atrium som NCC Construction nå bygger.

Bygger oss til fant – igjen?

  • nettarkiv

KJELL SENNESET

Kjell Senneset (59) er sjeføkonom i Prognosesenteret. Han er utdannet sosialøkonom fra Universitetet i Oslo. Fra 1984 har han arbeidet med analyser av og prognoser for bygg- og anleggsmarkedet i Norge. Han har jobbet både i Byggenæringens Landsforening og i forløperen til BNL, Entreprenørenes Landssammenslutning, før han begynte i Prognosesenteret i 2004.

Byggeboomen er nå inne i sitt fjerde år, og viser ingen tegn til å avta. Det går mot den høyeste boligbyggingen på over 25 år, mens nivået på igangsettingen av andre bygg enn boliger like godt ser ut til å bli det høyeste noensinne. Rekorden, som ble satt så sent som i fjor, blir nok slått med klar margin. Det forrige rekordåret, 1986, blir dermed henvist til 3. plass. Men fortsatt har 1986 rekorden for igangsetting av private og offentlige næringsbygg (som inkluderer helse- og sosialbygg og kulturbygg). Det er fordoblingen av igangsatt areal til boliggarasjer og tredoblingen av hyttebyggingen siden den gang som har sørget for at de to siste årene har vært rekorder for «andre bygg enn boliger».

Etter byggeboomen for 20 år siden gikk det helt galt. Da konjunkturene snudde og veksten i sysselsettingen stoppet opp, viste det seg fort at det ikke var etterspørsel etter alle boligene og spesielt ikke etter alle de private næringsbyggene som var satt i gang. Mengden av ledige kontorlokaler og andre private næringsbygg steg etter hvert til rekordnivå. Titusenvis av arbeidsplasser i byggenæringen gikk tapt, og dette har det vist seg, var den viktigste årsaken til at nedgangskonjunkturen ble så dyp og langvarig.





Mangel på næringsbygg

Det heter seg at historien gjentar seg. Det gjør den jo slett ikke alltid, kanskje bare unntaksvis, men nå ser det kanskje ut til at vi ligger godt an. Mye ligner på situasjonen for 20 år siden – en voldsom byggeboom hjemme kombinert med mer usikre tider i utlandet.

Likevel – de som tror at historien gjentar seg, tar trolig feil. Helt feil. Selv om vi en tid får litt dårligere tider i utlandet, vil situasjonen her til lands være mangel på næringsbygg, ikke overskudd i årene framover. Nåværende boom i etterspørselen etter nye private næringsbygg er en konsekvens av at det har vært bygget lite, lenge. Overskuddet av lokaler på begynnelsen av 1990-tallet var så stort at det er først nå vi er nede på samme arealledighet som for 20 år siden.

Tilførselen av nye private næringslokaler har altså stort sett har vært litt mindre enn etterspørselen etter nytt areal hele tiden etter at konjunkturene snudde i 1993. For selv om igangsettingen av private næringsbygg raskt tok seg opp etter kriseårene, tok den aldri helt av. Helt til nå har igangsettingen vært langt under 1986-nivå. Selv i år regner vi med at igangsettingen bare vil være på 85 prosent av 1986-nivå. Igangsettingen av offentlige næringsbygg er litt høyere enn midt på 1980-tallet, men forskjellen er ikke stor. Samlet igangsetting av næringsbygg – private og offentlige – vil i byggeboomåret 2007 bare være 90 prosent av nivået i 1986.





Reserven brukt opp

Konsekvensen av den relativt lave nybyggingen de siste 10-15 årene er at bestanden av næringsbygg har vokst langsommere enn norsk økonomi. Ikke fordi arealbehovet pr. krone produsert er blitt mindre, men fordi det har vært en reserve av ledig areal å ta av. Nå er reserven brukt opp. Selv med en igangsetting på 2007-nivå i årene framover, vil bestanden av næringsbygg vokse langsommere enn norsk økonomi, også om den økonomiske veksten blir halvert i forhold til 2007-nivå. Kanskje kan økt netthandel og bedre arealeffektivitet i både offentlig og privat sektor redusere arealbehovet pr. krone produsert noe, men konklusjonen min er uansett: Vi er i ferd med å få et underskudd av næringsbygg i dette landet, ikke et overskudd. Nybyggingen bør altså økes! Siden byggenæringen allerede produserer på kapasitetsgrensen, har den en utfordring!