Slik ser Dagfinn Røyset og Lycro for seg at kraftverket blir i profil. Flottøren flyter på overflaten, mens en stempelpumpe og resten av kraftverket ligger 30-40 meter under vann. (Bilde: LYCRO)
Spent: Den første testfasen er snart ferdig, og Dagfinn Røyset i Lycro er spent på fortsettelsen av bølgekraftverkprosjektet i Leksvik. I bakgrunnen professor Torbjørn Nielsen ved NTNU. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
UNDERVANNS KRAFTVERK: Slik ser modellen av den nedsenkbare plastinnretningen ut. Ideen er at flere titalls flottører på havoverflaten overfører kraften til en tilknyttet pumpe 30-40 meter under vann. I ferdig tilstand vil innretningen være seks ganger så stor. Fra venstre: Reza Hezari i Leksvik Industriell Vekst, professor Torbjørn Nielsen ved NTNU, industridesigner Bodil Opshaug og administrerende direktør Dagfinn Røyset i Lycro. (Bilde: ESPEN LEIRSET)
Dette er en oversiktsskisse av hvordan kraftverket kan bli seende ut. (Bilde: LYCRO)
Absorbatorene som flyter på vannet er testet ut i et bølgebasseng tilknyttet NTNU. (Bilde: LYCRO)

Bygger kraftverk under vann

  • energi

Ved å plassere selve kraftverket under vann, unngår det voldsom juling fra bølgene.

– Dette har potensial til å bli en stor industri – minst like stor som vindkraft, håper administrerende direktør Dagfinn Røyset i Lycro.

Til vanlig produserer Lycro plastdetaljer til industrien, men Røyset har stor interesse av å se på hvilke muligheter kraft fra bølgene kan gi. Gjennom et prosjekt som går ut på å øke kontakten mellom bedrifter og forskningsmiljøet ved NTNU, fikk Røyset kontakt med professor Torbjørn Nielsen. Innovasjon Midt-Norge har vært sentrale i dette arbeidet.



Ny industri?

– Så langt ser det svært lovende ut, sier professoren til Teknisk Ukeblad og speider utover bølgene som slår innover land i Leksvik. Bølgene i Trondheimsfjorden er ikke blant de største, men professoren og direktøren ser for seg at produksjon av bølgekraftanlegg kan føre til stor aktivitet og mange arbeidsplasser i Leksvik. Bygda er allerede kjent for en stor og nyskapende industriproduksjon, hvor kanskje Bjørn Lyng er den mest kjente.

Problemet med å utnytte kraften som finnes i bølger, er at energiinnholdet i bølger er mer ujevnt enn i vannkraft og vind. Dette stiller store krav til bølgekraftverkene. Bølger er derfor i liten grad utnyttet som kraftressurs i verden. Unntaket er Hydro Technology Powers investering i et skotsk selskap. Selskapet er i ferd med å kommersialisere et bølgekraftverk i Portugal, som Teknisk Ukeblad omtalte i vår.



«Svever» i vannet

Røyset og Nielsen mener de er på sporet av en type kraftverk som tåler de største bølgene. Hele anlegget flyter i vannmassene. Det meste er under det nivå hvor bølgenes fulle energi kan ødelegge anlegget. Hoveddelen av kraftverket «svever» under havoverflaten – derav navnet pelagisk bølgepumpe.

– Vi anser det som en stor fordel å være uavhengig av bunnen og eventuelt store motvekter plassert på havbunnen, forklarer Røyset. De ulike enhetene pumper vann til ønsket trykk, og reguleres av mottrykk i en vannkraftturbin.

På overflaten flyter 32-40 «absorbatorer», som blir cirka 30 meter lange og ligner en langstrakt båt. Absorbatorene er den eneste delen av kraftverket som blir utsatt for bølgenes fulle kraft. Resten av kraftverket ligger 30-40 meter under vann. De ulike delene kobles sammen av rør av HDPE, som er et vanlig materiale i trykkrør for vannforsyning.Materialet har vist seg å ha stor styrke, seighet og overlevelsesevne i sjø. Det er også rimelig og gjenbrukbart.



Ti megawattimer

– Bølgekraftverket får maksimal utnyttelse dersom det kombineres med vindturbiner på land. Da vil de utfylle hverandre fordi bølgene kommer gjerne etter at den beste vinden har løyet. Slik sett får man en så jevn produksjon av kraft som mulig, forklarer Røyset.

Et kraftverk med 32 absorbatorer skal kunne gi en kraftproduksjon på ti megawattimer, nok til å forsyne rundt 1000 eneboliger med strøm.

Prosjektet skiller seg på flere måter fra Fred. Olsens mer kjente prosjekt i Brevik, ifølge Torbjørn Nielsen.

– Jeg kjenner ikke Fred. Olsens prosjekt i detalj, men absorbatorene er bygget på en annerledes måte hos oss. Utførelsen er også ulik – hos oss driver bølgene en stempelpumpe som er senket ned i havet, opplyser professoren. Han håper likevel at de ulike prosjektene kan dra veksler på hverandre.



Konkurransedyktig

Foreløpige kostnadsoverslag tyder på en strømpris som er konkurransedyktig med annen grønn energi når vedlikehold og rimelig avskrivning er med.

– Hovedfordelen med denne type anlegg er at hver pumpeenhet er relativt rimelig, mens det er en felles energiopptakenhet for hele anlegget, forklarer direktøren. At installasjonen er uavhengig av sjøbunnen, er også en stor fordel. Det gjør anlegget fleksibelt og flere lokasjoner kan utnyttes. Dermed unngår man den visuelle forurensingen som mange naboer til vindturbiner er kritiske til. At store deler av anlegget er under vann, demper også den visuelle forurensingen. Dermed kan kraftverket drives relativt nær land.

Prosjektet er finansiert med cirka 800.000 kroner av Innovasjon Norge. I tillegg er Nord-Trøndelag E-verk med som bidragsyter. NTNU bidrar med teknologisk kompetanse.