Finn Lied er blitt en gammel mann, men han har fremdeles sterke meninger om landet han i sin tid var med på å bygge.
Problemer
Særlig mener han mye om kraftpolitikken her til lands.
– Teknisk Ukeblad skriver så mye om vindkraft, men dere gjør aldri et forsøk på å undersøke hvilke systemproblemer man står overfor når det gjelder havvindmøller, sier Lied.
Han drar frem et eksempel.
– Hvor mye havvind er det mulig å anlegge mot et fastnett? Uten å gjøre en slik analyse vet man jo ingenting om hvor mye havvind vil koste. Jeg tror det vil koste to-tre kroner pr. kWh, og da skal du ha god mage om du ikke vil bygge ut mer av vannkraften.
Lied fortsetter:
– Jeg skal ta et annet eksempel. Dere skriver om at gassen må tas i bruk i Norge, men det blir jo helvetes dyrt hvis man skal rense all gass for CO2 før den tas i bruk, og ingen er vel i dag uenige om at det er helt nødvendig. Vi kan jo ikke fange CO2 fra hver eneste kokeplate heller! Før eller seinere blir man nødt til å ta debatten om miljø kontra teknologi.
– Må ha omlegging
Lied er kritisk til regjeringens politikk.
– Vi har fått en miljøvernminister som vil verne Vefsn-vassdraget. Han fortjener motstand, men får det ikke etter den fortvilte nyttårstalen til Stoltenberg, hvor han snakket om at de store vannkraftutbyggingers tid er forbi. Før eller senere må Norge ta innover seg den formidable forskjellen i kostnader på fornybare ressurser som vann, sol og vind. Må vi alle fryse før vi kan ta forstandige beslutninger?
– Er du grunnleggende skeptisk til sol- og vindkraft?
– Nei, ikke skeptisk. Det er et faktum at CO2 forurenser, men det finnes bare en universell strategi, og det er at hvert menneske skal ha lik rett til å slippe ut like mye. Det er gjort beregninger på at hvert menneske ikke bør slippe ut mer enn to tonn CO2 i året, mens gjennomsnittet hos nordmenn i dag er på 15 tonn. Derfor kan man ikke unngå en fundamental omlegging av energipolitikken. Vi er så heldige her i landet at vi kan klare dette med utbygging av vannkraft.
– Er det noen fornybare ressurser du tror mer på enn andre?
– Nei, jeg tror både på sol og vind, men jeg har vanskelig for å tro at verden kan klare seg med disse uten atomkraft.
Ny debatt
– Kan Norge klare seg uten?
– Ja, jeg forstår de psykologiske mekanismene mot kjernekraft og mener at Norge kan klare seg uten. Nettopp fordi det knytter seg altfor mange risikofaktorer til kjernekraft må man ta en ny debatt om vannkraft. Uten å angripe verneplanen kan vi bygge ut tilstrekkelig med vannkraft.
Lied er skeptisk til markedsmekanismene som har kommet inn i kraftproduksjonen.
– Jeg har ikke noe imot eksport av kraft, men jeg er imot import av pris. Hvor fornuftig er det at det norske folk skal skattlegges på kraftprisen? Produksjonen koster i dag bare 10 øre, mens prisen er på en krone per kilowattime. Mange lokale kraftverk er blitt rene pengemaskiner, og da vet jeg ikke om det kan sies å være fornuftig at kommuner og fylker tar denne beskatningen inn i sine budsjetter.
– Haakon Lies resept var en kopp med blåbær om dagen. Hva med deg?
– Joda. Jeg ble kalt blåbærkongen av barna, og har enorm tro på blåbær. Derfor spiser jeg blåbær eller annen bær til dessert. Frokosten er alltid havregrøt med honning, og middagen som regel fisk.
