Til sammenligning var netto kraftimport fra utlandet i 2003 på omlag 8 TWh. Realisering av sparepotensialet i bygningsmassen forutsetter imidlertid et skifte i dagens rammevilkår.
Implementering av EUs direktiv om bygningers energiytelse krever blant annet revidering av energirammekravene i Teknisk Byggeforskrift og innføring av et energisertifikat på bygninger. Dettte sertifikatet skal fremvises ved utleie eller salg. Dersom energisertifikatet utformes riktig kan det representere ett av de virkemidlene Bellona etterlyser for å kanalisere bruk av høyverdig elektrisitet til industrien.
Hensikten med å innføre et energisertifikat på bygninger er å oppnå et markedsfortrinn for bygninger med lavt energibehov. Lavenergibygg vil som regel kreve noe høyere investeringskostnader, men totalt sett ha mindre livsløpskostnader på grunn av lave energikostnader. For å kunne bidra til et skifte i markedet er det viktig at energisertifikatet gir den informasjonen som er viktig for at forbruker velger å investere i et energieffektivt bygg.
Da er det påvirkning på lommeboka som er vesentlig. Bellona har derfor hele veien hevdet at incentivet for å anskaffe bygninger med lavt energibehov, er reduserte totalkostnader over tid. Derfor er det viktig at energisertifikatet bygges opp rundt dette og tar utgangspunkt i bygningens fremtidige behov for levert energi. Dette gir også incentiv til oppføring av bygninger som selv produserer energi fra fornybare kilder.
Skal energisertifikatet få den påvirkningen på markedet som vi ønsker må vi klare å holde fokus på hva energisertifikatet er egnet til å regulere, og hva som krever andre virkemidler. Bellona mener at vekting av ulike alternativer for energiforsyning ikke bør trekkes inn i karaktersettingen i energisertifikatet. Energisertifikatet vil være et mindre egnet virkemiddel for utfasing av fossile energibærere i bygningsmassen. Her kreves det andre virkemidler, som for eksempel økt CO 2-avgift på mineralolje og innføring av en CO 2-avgift på naturgass. Det er neppe avgjørende for valget av anskaffelse av et næringsbygg eller et bolig hvorvidt energimerket stiger fra karakter D til karakter B på grunn av installasjon av en solfanger i stedet for bruk av panelovner eller oljefyr. Særlig ikke så lenge det er det to siste alternativene som lønner seg økonomisk for forbruker. I verste fall kan vi komme opp i en situasjon der det lønner seg å velge et D-merket bygg i stedet for et B-merket, fordi det dessverre ikke alltid er slik at bruk av forurensende energibærere er dyrere enn grønn energi.
Kompliserte modeller for sammenligning av ulike alternativer for energiforsyning vil ikke ha annen effekt enn å virke forvirrende fordi resultatet til enhver tid avhenger av energipolitiske føringer. Energisertifikatet kan gjerne oppgi hva slags energiforsyning som skal benyttes i bygget slik at den miljøbevisste forbruker selv kan velge å basere sin energiforsyning på grønn kraft og varme. Men den endelige karakteren bør kun fastsettes på bakgrunn av byggets behov for levert energi for å samsvare med fremtidige energikostnader for forbrukeren.
Bellonas anbefaling er å la ordningen med energisertifikat på bygninger regulere det den er egnet til å regulere. Det begrenser seg til å gi et fortrinn i markedet for bygninger som har et lavt behov for levert elektrisitet og varme, noe som gir lavere energikostnader på sikt for forbruker og frigjør kraft til industrien. Så får vi bruke andre virkemidler til sørge for en mest mulig ren energiforsyning, for eksempel avgifter på fossile energibærere, avgift på bruk av elektrisitet til oppvarming og gode rammevilkår for ny fornybar energiproduksjon.
