I Stjørdal sitter Ulf Roar Aakenes og regner på energibruk for kunder, både til eksisterende bygg og nybygg. Han er overbevist om at automatiseringsbransjen har mye å tilføre både byggenæringen, brukere og eiere av bygg.
– Det har vært en voldsom utvikling de siste få årene, i dag er byggautomatisering selve ryggraden i et moderne bygg, og helt sentralt for brukere av bygget, drifting av bygget og ikke minst energibruken i bygget.
Les: Fremtidens industri krever endringer
Betaler for høy regning
Han peker på kontraktene som er vanlig hos nettleverandørene, og at mange betaler en skyhøy regning fordi de mangler systemer og rutiner for å håndtere eget elforbruk.
– Prisen for nettleie er sjelden fast, den styres av effektuttaket. Om en kunde i snitt bruker moderat eller lite effekt, men har noen voldsomme topper så er det toppene som regulerer prisen for hele måneden. Om toppene er tilstrekkelig høye så styrer det prisen for hele året. Mange bedrifter kan spare titusener på strømregningen om de er seg bevisst dette og har automatiserte anlegg som optimaliserer forbruket.
Aakenes mener prismodellen er forståelig. Det er effekt som belaster nettet og nettet er ofte for dårlig.
– Vår oppgave som automasjonsleverandør er å lage utstyr som håndterer dette. Vi har så mye å spille på, men alt vi bruker i dag er 230 volt AC og vann.
Les også: Norsk selskap vinner miljøpris
Ber om utdaterte løsninger
Men det er hindringer på veien. Aakenes møter dem ofte, og har flere historier når det kommer til det. På et kommunalt bygg insisterte kommunene på å få løsninger som var utdatert og dyrere enn hva Aakenes kunne tilby.
– De ønsket å følge Norsk Standard, som ikke var oppdatert.
Han kan også fortelle om VVS-entreprenører som har fått ansvaret for automasjon og så har gjort det klinkende klart at garantien faller bort dersom automtiseringsutstyr blir koplet til SD-anlegget som VVS-entreprenøren skal montere.
Les: Tekniske anlegg ble et mareritt
Rådgiverne kan bli bedre
Aakenes peker på at mange av konsulentselskapene har for dårlig forståelse av moderne automatikksystemer, og mener forbedringspotensialet i dette leddet er stort. Hans erfaring er at mange av spekkenesom sendes ut hindrer god og effektiv byggautomatisering.
– RIB og RIE (rådgivende ingeniør bygg og rådgivende ingeniør elektro, red.anm.) prosjekterer fortsatt tradisjonelle lyssystemer med manuelle brytere, eller de legger føringer som gjør god byggautomasjon umulig. Vi får ofte 250 sider spekk, og to dager til å gi pris.
– Vi ser stadig vekk spekker med løsninger som i beste fall stammer fra 80-tallet. Med enkelte rådgivere må vi kaste ut deler av moderne systemer for å gå tilbake til utdaterte løsninger.
Aakenes ser ingen lett løsning når det gjelder å få en tradisjonell og konservativ byggenæring til å ta inn over seg at det har skjedd en voldsom utvikling innen byggautomatisering.
Ingen quick-fix
– Det må skje over tid, og det må komme krav, artikler og foredrag som gjentatte ganger peker på at det faktisk må skje noe. I dag er byggautomatisering noe som er plastret på et ferdig bygg. Bransjen må se at i et moderne bygg er byggautomatiseringen selve kjernen og nerven i bygget. Jeg tror den viktigste plassen å starte er i RIF (Rådgivende Ingeniørers Forening, bransjeorganisasjonen for selskapene som ofte prosjekterer bygg, vei og jernbane).
I tidligere utgaver av Automatisering er det tatt til orde for at byggautomatisering nå er så sentralt og omfattende at det bør bli egne entrepriser, og ikke underentrepriser til underentrepriser som det ofte er i dag. Aakenes tror det er både riktig og viktig å løfte opp automatisering som egen entreprise, men han tror det vil ta tid å få gitt automatisering den plassen det fortjener.
Se: Automatisering av bygg er ikke lett
– Noen få ganger har jeg sett egne entrepriser for automatisering. Da står det nesten ingen ting hvor da?,de som har satt kravene vet ikke nok. Et eksempel på det kan være skytjenester, det er morgendagens store utfordring for byggautomasjon. De som prosjekterer er bygningsingeniører, og de kan ikke dette.
Les: Enklere byggautomatisering med standardisering
Manglende energistyring
Han avslutter med en historie om et oppvarmet uteområde. En ganske stor plass med så mye trafikk at behovet for å holde den isfri om vinteren gikk langt forbi ren komfort:
Besøkende automasjonsingeniør: Hva er denne bryteren?
Vaktmester: Det er varmekabler til fortausområdene.
Automasjonsingeniøren: Hvordan styres oppvarmingen?
Vaktmester: Vi skrur den på i august, og så slår vi den av i mai hvis vi husker det.
