NYTT: Ådne Cappelen mener økt utdanningsnivå i ulike grupper er sentralt. (Bilde: Morten Holm / Scanpix)

Butikkansatte er finanskrisetaperne

  • Karriere

LØNNSVEKST 2005 - 2010

  • Finanstjenester: 29,1
  • Industrifunksjonærer: 28
  • Statsansatte: 27,8
  • Industri totalt: 26,3
  • Helseforetakene (Spekter): 26,3
  • Kommuneansatte totalt: 26
  • Helseforetakene (SSB): 25
  • Industriarbeidere: 24,2
  • Undervisningspersonell: 21,4
  • HSH-bedrifter i varehandel: 20,5

Prosentmessig lønnsvekst 2000 - 2005. Kilde: TBU.

Hvordan har lønnsutviklingen for ulike yrkesområder vært før og etter finanskrisa kom i 2008? Den siste rapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene (TBU) viser klare forskjeller i lønnsvekst fra 2005 til og med 2010.

I denne perioden, som er preget av de økonomiske utfordringene i kjølvannet av finanskrisa, hadde ansatte i varehandelen lavest lønnsvekst. Deres lønn steg i gjennomsnitt med 20,5 prosent i perioden. Det tilsvarer en vekst på 3,8 prosent per år.

Latskap senker ikke lønna

Stabilt

Butikkansatte har desidert lavest lønnsvekst blant forhandlingsområdene som inngår i TBUs tall. I forrige femårsperiode, altså fra 2000 til 2005 - som ikke var preget av noen finanskrise - endte ansatte i varehandelen omtrent midt på treet når det gjelder lønnsutvikling.

– Jeg er usikker på årsaken til dette med varehandel. Tallene er ganske slående over så lang tid, sier Ådne Cappelen, forsker i Statistisk sentralbyrå og leder av TBU.

Undervisningspersonell hadde på grunn av ekstraordinære lønnsløft høy lønnsvekst for 2000 til 2005. Lønnsveksten var ikke like høy fra 2005 til 2010. Da hadde nemlig lærerne nesten like lav lønnsvekst som butikkansatte.

Finansansattes lønn ser ikke ut til å være nevneverdig påvirket av finanskrisa. Økonomene fikk mest topper lista for 2005 til 2010 med en samlet lønnsvekst på 29,1 prosent. Ifølge TBU utgjør bonuser, som er utbredt i finansnæringen, en stor del av lønnsveksten.

Det samme kan ikke sies om industrifunksjonærer, som hadde nest høyest lønnsvekst gjennom finanskriseårene. For denne gruppa steg lønna i snitt med 28,0 prosent i perioden.

Sinne lønner seg

Endringer

– Funksjonærgruppa er veldig heterogen og inneholder alt fra den tradisjonelle sekretæren til direktører og ledere. Blant industrifunksjonærer inngår alle ingeniørene, økonomene, juristene og administratorene i bedriftene. Med IT-revolusjonen har omfanget av for eksempel sekretærhjelp gått ned fordi akadmikerne i større grad er selvhjulpne via PC-en. Dermed endres strukturen i funksjonærgruppa i retning av flere med høyere utdanning. Det har nok bidratt til at funksjonærgruppa i industrien har høyere lønnsvekst enn "arbeiderne" i industrien, sier Cappelen. Han legger til:

– En liknende utvikling har funnet sted i banksektoren, der betjeningen i skrankene gradvis er blitt borte og hvor elektroniske tjenester dominerer. Færre med relativt lav lønn er blitt erstattet med flere med høyere lønn. Det gir økt gjennomsnittslønn, sier han.

Statistikkene viser klare forskjeller i lønnsutvikling mellom ulike deler av arbeidslivet.

– Jeg kan ikke svare på om dette forklarer hele forskjellen i lønnsvekst de siste par tiårene. Fenomenet jeg trekker på har jo gjort seg gjeldende i nesten alle sektorene i økonomien. Men kanskje potensialet har vært særlig stort i finansnæringen, sier Cappelen.

Kraftansatte er lønnsvinnerne etter 1970