Bush-trøbbel for Hubble

Hubble har gitt mye viktig kunnskap om universet og astronomi siden det ble utplassert i 1990. Mye mer er på vei og var planlagt med nye instrumenter.

Det aldersstegne romteleskopet har stadig behov for reparasjoner og oppgraderinger. Nå vil USAs president droppe framtidige reparasjoner og la teleskopet styrte til jorda i 2006 eller 2007. Et nytt romteleskop skal etter planen skytes opp først i 2011 eller 2012.

USAs beslutning om ikke å reparere Hubble og forlenge dets liv til det nye teleskopet kommer i drift, har satt sinnene i kok blant astrofysikere og vitenskapsfolk verden over.

Blant de opprørte er Pål Brekke, nestleder for solobservasjonsprosjektet SOHO.

- Dette et veldig tungt slag for hele det astronomiske fagfeltet. Romteleskopet gir oss hele tiden ny informasjon om verdensrommet, sier Brekke.

Han opplyser at mye av virksomheten ved Goddard Space Flight Center (GSFC) dreier seg om forberedelsene til reparasjonsferden som var planlagt i 2006.

- Flere tusen mennesker på GSFC blir påvirket av dette - i tillegg til alle forskere rundt om i verden. Stemningen er laber nå, sier Brekke

To dager etter at Bush la frem sin plan om romvisjoner ble det klart at NASA vil stoppe alle planlagte romferder til romteleskopet som hele tiden må oppgraderes og repareres. I en artikkeloverskrift, stiller Time Magazine det betimelige spørsmål: ¿Any votes in the Cosmos?¿ Kritikerne hevder at Bush vil ha oppmerksomheten bort fra dagligdagse spørsmål og over på optimistiske framtidsplaner ¿ selv om de virker noe urealstiske. Romentusiaster fryder seg over muligheten for Måne-base og bemannede Mars-ferder, men ser også at det må ofres på andre romrelaterte planer for å realisere en slik visjon.

Kostnadene er formidable. De neste fem år er NASAs budsjett på 86 milliarder dollar. Ifølge Bush skal dette økes med 1 milliard på grunn av Mars-visjonene. (87 milliarder USD ca NOK 600 milliarder). NASA hevder at det langt fra er nok. Kritikerne mener Bush driver ¿inter-galaktisk hokus pokus - han tar æren for store hopp, men tar bare museskritt¿.

Sikkerhet

Etter Columbia-ulykken i februar i fjor, er sikkerheten rundt romfergebruken skjerpet. En romferge var planlagt brukt til å reparere Hubble. Nye sikkerhetskrav forlanger at romfergen må kunne gå innom romstasjonen og bringe mannskap i sikkerhet dersom det skulle skje noe galt med romfergen. En romferge har ikke nok brennstoff til både å reparer Hubble og gå innom romstasjonen.

Norsk Romsenter skjønner at sikkerhetsaspektet er viktig.

- Det er trist for romforskningen at vi mister en så viktig informasjonskilde som Hubble er og har vært, men det er forståelig ut fra sikkerhetshensyn, sier avdelingsdirektør Per Tobro ved Norsk Romsenter.

- Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA har ikke noe kamera om bord på Hubble lenger. Dermed er det helt og holdent opp til amerikanerne å bestemme over Hubble og dets videre skjebne.

Hubble ble plassert i rommet ved hjelp av en romferge i 1990 og er blitt reparert og opprustet fire ganger, siste gangen i 2002.

Romteleskopet har gitt forskerne enormt mye ny kunnskap om universet og galakser. Bilder fra Hubble har gitt svar på universets alder. Nylig ble Hubble pekt mot et nytt område på himmelen. Etter flere dagers eksponering kunne forskerne telle flere tusen galakser innefor et bitte lite område på himmelen, på størrelse med et riskorn, holdt på en armlengdes avstand.

Fra romteleskopet Hubble ble skutt opp med romfergen i april 1990, har det vært astronomenes desidert viktigste arbeidsredskap og det mest berømte. Teleskopet har tatt fantastiske bilder av - galakser som kolliderer, stjerner og planeter som fødes, eksploderende stjerner, vakre tåker, planetene i vårt solsystem, sorte hull som spiser sine omgivelser og enormt mye annet som har overgått fantasien til astronomene.

- Teleskopet har gitt oss et helt nytt syn på vårt univers, hvordan det er bygget opp, hvordan det oppstod og dets tidlige faser, men også hvordan det vil utvikle seg langt inn i fremtiden, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard.

NASA hadde planlagt å besøke romteleskopet i 2006 for å bytte ut instrumenter og erstatt gyroskopene slik at teleskopet skulle kunne brukes frem til 2011. Da skal erstatteren James Webb Space Telescope eter planen skytes opp.

- Nå vil høyst sannsynlig romteleskopet slutte å fungere lenge for den tid, sier Brekke.

Han regner med at Hubble vil virke fram til rundt 2006.

- Det største problemet er at teleskopet er helt avhengig av minst tre virkende gyroskoper. Det har seks, men disse har siden 1990 hele tiden sviktet en etter en. Mye avhenger derfor av om hvor lenge de siste gyroskopene vil virke. I dag har to allerede sviktet siden 2002, og ett av dem viser allerede svakhetstegn. Det jobbes nå med å utvikle software for å kunne bruke teleskopet med bare med to gyroer, sier Brekke.

Men selv om gyroproblemet løses, er ikke alle sorger over.

Friksjon

Hubble mister hele tiden høyde på grunn av friksjon med jordatmosfæren.

Problemer blir enda større når sola er meget aktiv og sender ut større mengder UV-stråler som varmer opp Jordatmosfæren som igjen eser ut. Dermed blir friksjonen for romteleskopet større og det faller enda raskere. Teleskopet faller mellom 10 og 25 km per år, opplyser Brekke.

Teleskopet befinner seg nå i en høyde på ca. 570 km. Kommer det lavere enn 500 km blir det vanskelig å bruke det. Teleskopet ble utplassert i en høyde på 620 km i 1990.

Romteleskopet forventes nå å falle ned i 2011 eller 2012 og vil ikke brenne helt opp i atmosfæren - det er alt for stort - på størrelse med en amerikansk skolebuss.

Dermed utgjør den en stor risiko for skader på Jorden. Tidligere var planen å bruke romfergen til å feste en liten rakett på teleskopet slik at en skulle kunne kontrollere hvor teleskopet vil falle når det en gang skulle erstattes av et nyere teleskop.

- Nå må man utvikle en robot-rakett som må sendes opp, feste seg til romteleskopet og styre denne mot et sikkert sted på Jorden. Et slikt system eksisterer ikke og det vil koste store summer og utvikle et slikt, sier Brekke.

Trøbbel

Bare på Space Telescope Institute ved John Hopkins University i Baltimore jobber 500 forskere som styrer og analyserer Romteleskopet. Forskninsgrupper rundt om i verden sender hvert år 1000 søknader om observasjonstid på Romteleskopet.

Mange av dem som jobber med Hubbel har brukt hele sin karriære på dette prosjektet.

- Det som gjør det vanskelig for mange forskere og ingeniører er at romteleskopet ennå ikke har nådd sin maksimale ytelse. De beste instrumentene skulle installeres under neste reparasjonsferd. Disse nye instrumentene ville gi ny viten om fjerne galakser og objekter, sier Brekke.

Det er knyttet spesielle forventninger til Wide Field Camera 3. Dette skulle erstatte en tidligere versjon som ble installert under en av de første reparasjonsferder og med mye bedre følsomhet og oppløsning på CCD-kameraet ville det kunne gi oppsiktsvekkende flotte bilder og ville kunne se enda lengre ut i verdensrommet.

- Vi kan sammenligne dette med å bytte ut sitt gamle 1MB digitalkamera med et 4 eller 8 MB digitalkamera, sier Brekke.

Romteleskopet, som bruker 97 minutter på et omløp rund Jorden (og som man ofte kan se bevege seg over nattehimmelen) kostet 1.5 milliarder dollar. Det koster ca 250 millioner dollar per år å drive prosjektet.