Til:
- parlamentariske ledere
- medlemmer av næringskomiteen
- fagrådgivere for næring
Stortinget vedtok enstemmig St.mld. nr. 32, Mellom himmel og jord (2012-2013), hvor norsk deltakelse i EUs forskningsprogram Copernicus støttes og anbefales.
Satellittprogrammet representerer et vesentlig ledd i datainnsamling og analyse med hensyn til klimaendringer, katastrofeberedskap og havovervåkning.
Med økt aktivitet i nordlige farvann, økende trusselbilde og større synlige effekter av klimaendring, er det særdeles viktig med gode satelittdata. Vi ber derfor partiene på Stortinget bidra til fortsatt norsk deltagelse i Copernicus-programmet.
Hvorfor norsk deltakelse i Copernicus?
EU-programmet er sentrert rundt fire kjernetjenester med betydelig rekkevidde for norske interesser:
- Marin: Målet med den marine kjernetjenesten er å etablere den første samlede, integrerte og felleseuropeiske tjenesten for havovervåkning og -varsling. Tjenesten utvikler Europas kapasitet for marine referansedata og vil gi en rekke nøkkelindikatorer for hav. Norske aktører som Nansensenteret, Meteorologisk institutt, Romsenteret, SVALSAT, Havforskningsinstituttet og NIVA spiller viktige roller og leder aktivitetene som omfatter Arktis og nordområdene.
- Land: Målet med landkjernetjenesten er å etablere pålitelige og aktuelle vegetasjons- og arealdekkedata over store områder i Europa, basert på satellittdata. Produktene skal kunne brukes både innen miljøstatus, miljøforvaltning, arealplanlegging og -overvåkning, inkludert landbruk.
- Nød- og krise: Målet med denne tjenesten er å kunne adressere nød- og krisesituasjoner med oppdatert og rask informasjon (innen 6 timer) basert på satellittdata hvor som helst i verden. Tjenesten fokuserer på sivil beredskap, humanitær hjelp og naturkatastrofer. Data vil inngå i NGUs forhåndskartlegging av rasfarlige områder, som videre vil danne grunnlag for planlegging av samfunnsprosjekter til for eksempel NVE, Jernbaneverket og Statens Vegvesen.
- Atmosfære: Målet med denne tjenesten er å overvåke global fordeling og langtransport av miljøgasser i atmosfæren. Det skal vurderes hvordan disse påvirker klimaet. For Europa skal det også lages kart og datasett for varsling av blant annet regional luftkvalitet. Meteorologisk institutt og NILU er med.
Hvilke norske interesser blir berørt av Copernicus?
Mange norske etater og forskningsinstitutter med forvaltningsoppdrag vil bli berørt av Copernicus:
|
|
Også forskningsinstitutter uten forvaltningsansvar er aktivt involvert i Copernicus:
|
|
Norsk industri er i dag sikret rett til leveranse til Copernicus-satellittene gjennom Norges deltakelse i ESA-delen av programmet og følgende selskap har vunnet kontrakter:
|
|
Hva er konsekvensene for Norge av avtalebrudd?
Manglende datagrunnlag - Norsk deltakelse vil sikre at satellittene faktisk er påslått og innhenter data over norske hav- og landområder. Radarsatellittene har stort strømbehov og kan ikke være på hele tiden uten norsk deltakelse.
Norge kan ikke regne med tilfredsstillende satellittdekning over Barentshavet og Svalbard hvis vi ikke er med.
Om Norge vil operere trygt i Barentshavet enten det gjelder fiskeri, militært eller i oljeindustrien trengs det satellittdata. Copernicus-programmet åpner opp for bedre overvåkning av oljesøl og bedre overvåkning av skipstrafikk.
Omdømmetap - Fram til nå har Norge hatt en ledende rolle som havkoordinator i nordområdene, og deltatt i flere store hav- og atmosfæreprosjekter.
Norge har bidratt i utviklingen av teknologien som la grunnlaget for etableringen av Copernicus, først gjennom ESA og EUs 7. rammeprogram (FP7), og fra og med 2012 gjennom EØS-avtalen.
Norge ble deltaker i GMES i 2012, som er forløperen til Copernicus. EUs forordning om GMES ble innlemmet i EØS-avtalen gjennom beslutning i EØS-komiteen 13. juli 2012, og godkjent i statsråd 12. oktober 2012.
I Norge er det over tid bygd opp tunge forsknings- og kompetansemiljøer som er internasjonalt ledende på området. Om den norske deltagelsen forsvinner, vil det ramme en rekke norske forskningsinstitusjoner og industribedrifter.
Viktig forskning og industriutvikling vil bli berørt. Norske bedrifter og forskingsinstitusjoner vil ikke være like attraktive som samarbeidspartnere.
Økonomiske konsekvenser - Det samlede norske bidraget til Copernicus frem til 2013 lå på om lag 227 millioner kroner. Hittil har deltakelsen i programmet gitt kontrakter verdt over 436 millioner kroner.
I den innledende driftsfasen har Kongsberg Satellite Services fått kontrakt med en ramme på ca. 200 millioner kroner for fem års bakkestasjonstjenester på Svalbard.
Kongsberg Spacetec i Tromsø har levert avansert signalbehandlingsutstyr til bakkestasjonene for Sentinel-satellittene, og også andre norske bedrifter har hatt leveranser til flere av Sentinel-satellittene.
Dersom Norge ikke lenger deltar, vil det ikke være mulig for norsk industri å by på kontrakter innen Copernicus-programmet.
Forretningsmulighetene som vil rammes er knyttet til leveranser av deler til satellitter, styring og kontroll av satellitter, nedhenting av informasjon og prosessering og salg av informasjon innen Copernicus-systemet.
I tillegg kan dagens leverandører til programmet miste kontraktene sine. Kongsberg Satellite Services (KSAT) og Kongsberg Spacetec i Tromsø opplyser at de blir rammet, og det anslås at KSAT alene vil tape over 300 millioner kroner de neste ti årene.
Det er avgjørende for industri og forskning med forutsigbarhet når det gjelder investeringer, kontrakter og kompetansebygging.
Tekna, NITO, Forskerbundet, NIFRO, Cicero, Nansensenteret og NILU ber partiene på Stortinget sørge for at bevilgningen på 167 millioner kroner for norsk deltakelse i Copernicus i 2015 kommer på plass i budsjettbehandlingen (kap. 922 Romvirksomhet, post 73 EUs romprogrammer).
Dette er avgjørende for både miljø- og klimaovervåkning, næringsliv, forskning og Norges omdømme i utlandet.
Med vennlig hilsen
Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening. Lise Lyngsnes Randeberg, president
NITO - Steinar Sørlie, generalsekretær
Forskerforbundet - Petter Aaslestad, leder
Cicero - Kristin Halvorsen, direktør
Nansensenteret - Stein Sandven, direktør
NIFRO - Eline Oftedal, daglig leder
NILU - Kari Nygaard, adm. dir.
