ANSIKTET UTAD: Bryggen i Bergen er på FNs Verdensarvliste. Bebyggelsen er en del av Bergens identitet. (Bilde: Anders J. Steensen)
PÅ TØMMER: Fundamentene for husene på Bryggen er av furu lagt rett på bakken. (Bilde: Anders J. Steensen)
FISKEBUTIKKEN: Ferkvannet fra is og rensing av fisk har fremskyndet råten i fundamentene. (Bilde: Anders J. Steensen)
OPPMÅLING: Innsynkingen måles kontinuerlig. Siden 1702 har fronten sunken over en meter. (Bilde: Anders J. Steensen)
TIL BEINET: Råteskadene i husenes tømmerkasse er enorme. Manglende vedlikehold i mer enn 60 år har satt sine spor. (Bilde: Anders J. Steensen)
STOR OPPGAVE: - Uten det statlige bidraget på 10 millioner i året for restaurering av Bryggen, hadde det ikke vært mulig å redde bygningene, forteller prosjektleder Einar Mørk.
TRANE SMUG: Bygningene siger og blir mer og mer skjeve. (Bilde: Anders J. Steensen)
PITORESK: Det er som å gå 300 år tilbake i tiden for de som vandrer i bebygelsen på Bryggen (Bilde: Anders J. Steensen)
GAMMEL METODER: Restaureringen skal utføres med de opprinnelige verktøy og metoder. Alt tømmer huges for hånd. Det blir tidkrevende når det er store deler av tømmerkassen som må skiftes ut. (Bilde: Anders J. Steensen)

Bryggen i Bergen råtner

  • Bygg

Bergen: Alle de 350 000 turistene som årlig besøker Bryggen i Bergen blir fasinert av de skjeve og skakke husene.

Det pitoreske miljøet har definitivt sin egenart. Men det er ikke uten grunn at alt er så skjevt og skakt.

Store setninger i grunnen, senket grunnvansstand og nesten ubotelige råteskader har bidrar til at husene forfatning er svært dårlig.

- Husene nærmest står og lener seg på hverandre. De står mer av gammel vane enn på grunn av solid fundamentering, sier arkitekt Einar Mørk, som leder det tekniske arbeidet med å bevare Bryggen.

Det er årelangt forfall som nå skal utbedres. Branner. manglende vedlikehold og endret bruk av byggningsmassen, pluss ytre påvirkninger som trafikk, ny bygningsmasse i randsonene og ikke minst, en senking av grunnvannstanden med nesten 2,5 meter, bidrar sterkt til forfallet i de bærende konstruksjonene i bygningsmassen.





Bygd på tømmer

Etter en bybrann i 1702 ble Bryggen reist på rekordtid. Handelsmennene i den driftige byen måtte bruke det de hadde tilgjengelig av byggemateriale i omegnen. Alt er rest i tømmer av furu.

- Det er brukt usortert tømmer av svært varierende kvalitet. Dimensjonene varierer kraftig, forteller Mørk.

Da Bryggen ble reist var kaikanten lang nærmere enn i dag. Hele kaikosnstruksjonen var åpen og i tømmer, hvor sjøen slo inn under kaidekket. Fundamanteringen av byggene ble også gjort i tømmer, hvor stokkene ble lagt rett på bakken. Frem til begynnelsen av det 20. århundre var det tradisjonelle handel med tørrfisk, saltfisk, og andre varer som ble gjort fra husene som inneholdt både leiligheter, handelslokaler og ikke minst lager.

- Den gang ble det brukt salt som konserveringsmiddel. Dette saltet rant ned på tømmeret som bygningene er ligger på. Saltet nærmest impregnerte tømmerstokkene og hindret forråtnelsessopper å sette seg i stokken. Dermed ble fundamentene bevart.





Bygd på gamle tomter

I 1702 ble tømmerfundamentene lagt rett på bakken. Grunnen består av flere lag med organisk materiale fra tidligere bosettinger og bebyggelse. Grunnen har klart seg forholdvis bra, helt frem til slutten 1970-tallet. Da ble det bygget et nytt SAS-hotell rett nord for Bryggen.

En spuntvegg ned til fjell skulle sørge for at ikke grunnvannstanden i området ble senket. Men store lekkasjer har medført at grunnvannet er sunket fra 90 cm under jordoverflaten, til 3,5 meter, slik at grunnvannet i dag er på samme nivå som sjøen.

- Dette har medført at det organiske materialet i kulturlagene som tidligere har vært mettet med vann, har begynt å synke sammen. Denne innsykingen er en av årsaken til de store setningskadne vi nå ser, forteller Mørk.

Han legger til at det ene og alene ikke er byggingen av SAS-hotellet som er årsaken, men også at arkeologene som drev med de store utgravingene av nordre del av bryggen på 60 og 70-tallet ikke hadde tilstrekkeilg geoteknisk kunnskap til å forhindre en senking av grunnvannstanden.





Trenger naturvitenskap

Å redde bryggen er en tverrfaglig oppgave. Uten solid geoteknisk, bygningsteknisk og arekeologisk kompetanse hadde dette vært nesten en umulig oppgave.

For når Bryggen nå restaureres, har riksantikvaren pålagt Stiftelsen Bryggen at bygningene skal bringes tilbake til opprinnelig stand bygget med de samme metodene som ble brukt i 1702. Det betyr at Mørk og hans medarbeidere må utvikle glemte verktøy og byggeteknikker, samtidig som de ikke kan introdusere moderne fundamentering. Nytt tømmer må på plass under husene.

- Det har vært et spennende samarbeid med Riksantikvaren og fylkesmyndighetene i Hordaland å finne frem til de gamle verktøyene og byggemetodene. Men vi har flinke håndverkere . En av våre tømmermenn har fått statsstipend til å utvikle de gamle teknikkene, forteller Mørk.





Sunket 1,2 meter

Setningene i husene er betydelig. mørk anslår at dagens fasade ut mot kaien har sunket hee 1,2 meter siden husene stod ferdige i 1702. Flere lag med forskjellige dekker på kaien, pluss ufyllinger oppå kaien har medført store setninger i det organiske materialet i grunnen i forkant av bygningene. Dette har blitt ytterligere fremskyndet på grunn av brosteinbelegging og stor trafikk til og fra Bergen nordfra.

- Nå er setningene mellom 8 og 10 millimeter i året, til tross for at veien er lagt på en ny kai i forkant av den gamle kaien. Men på grunn av de store setningene møter vi også nye utfordringer. Havforskningsinstituttet anslår at havnivået kommer til å stige med 30 centimeter de neste 50 til 60 årene. Dette vil bety at Bryggen vil bli utstatt for ytterligere skader ved stormflo. Hvordan det vil påvirke grunnen er også uvisst, sier Mørk.

Arbeidet med å finne en løsning er i gang. Flere forskjellige alternativer diskuteres. Blant annet utredes muligheten for å bygge en spuntvegg fra SAS-hotellet, rundt hele den gamle begyggelsen. Inne i dette bassente vil grunnvannstanden holdes på det samme nivået som opprinnelig. Selve veggen må bygges så høy at ikke stromflo vil skade bygningsmassen.

- Vi kan heller ikke løfte hele bygningsmasssen opp til opprinnlig nivå. Da vi vi ødelegge den naturlige utviklingen som har vært på Bryggen. For vi skal vise det historiske hendelsesforløpet, sier Mørk.