Professor Øystein Noreng, BI. (Bilde: BI)
Harald Magnus Andreassen, First Securities. (Bilde: First Securities)
Stortingsrepresentant Hallgeir Langeland, SV. (Bilde: Stortinget)

– Bruk oljefondet til infrastruktur

  • Motor

Bakgrunnen er at handlingsregelens fire prosent øker med 50 milliarder på årsbasis på tre år.

I en kronikk i denne ukes Teknisk Ukeblad, begrunner økonomiprofessor Øystein Norge hvorfor det vil være økonomisk forsvarlig med en formidabel økning på denne delen av infrastrukturen.

Les kronikken her:

Vinnersak i valgkampen

Avslutningsvis retter han en pekefinger til dagens regjering, og mener at bruk av Petroleumsfondets inntekter til veier og jernbane kan bli et tema i valgkampen høsten 2009 – til fordel for Høyre og Fremskrittspartiet.

Men Noreng møter motbør i sine synspunkter. Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities, mener det er flere usikkerhetsmomenter i Norengs analyser.

For lite

– Den eneste begrunnelsen for å bruke en stor del av de ekstra oljepengene på infrastruktur, må være at det er blitt brukt altfor lite penger til nå. Men jeg er ikke så sikker på at det er gjort underinvesteringer i denne infrastrukturen. Produktiviteten i Fastlands-Norge vokser raskt og den er høy. Hele folket er i arbeid, bedre fordelt utover landet enn i de fleste andre land, sier Andreassen.

Han mener blant annet bedriftene i Norge er på linje med de beste utenlandske bedrifter når det gjelder inntjening, og at antall trafikkulykker er lavt internasjonalt.

– Hvordan er dette mulig dersom infrastrukturen hadde vært så elendig som mange mener, spør Andreassen.



Uavhengig av oljepengene

Han legger vekt på at infrastrukturen som skal bygges ut må være lønnsom – uavhengig av oljepengene.

– Nye klimautfordringer kan snu gamle regnestykker. Men det holder ikke å si at slike investeringer er lønnsomme. Vi må kunne vise til solide erfaringer, ha modeller og vise erfaringer, slik at vi kan diskutere saken skikkelig.

Imidlertid er sjeføkonomen i First Securities enig med Øystein Noreng i at infrastrukturen bør bygges ut så rasjonelt som mulig.

– Gjerne i større prosjekter med import. Men norske entreprenører vil garantert vinne en EØS-klage om de ble ekskludert fra å konkurrere fordi de er norske, sier Harald Magnus Andreassen.



Advarsler

Ifølge 2. nestleder i Transport og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, Torstein Rudihagen (Ap), vil en økt satsing på bygging av veier og jernbane være forbundet med store utfordringer.

– Vi har ikke mangel på penger, men spørsmålet er hvor mye samfunnet tåler at vi bruker. Personlig mener jeg at om vi kunne øremerke noe til investeringer i infrastruktur som fikk ned transportkostnadene, kunne vi bruke noe mer. Likevel skal vi være klar over at vi allerede bruker ca. 70 milliarder kroner per år, sier Rudihagen.

Han påpeker at regjeringen allerede ved revidert budsjett i vår fikk advarsler fra flere eksperter om et for ekspansivt budsjett.

– Økonomien er opphetet, og vi ønsker ikke stor lønns- og prisstigning og renteøkninger. Vi har klare uttalelser om disse mekanismene fra Sentralbanksjef Svein Gjedrem i en høring i Stortinget i vår, sier Rudihagen, og siterer Gjedrem: ”Det er slik at økt bruk av oljeinntekter isolert sett vil føre til en renteøkning i forhold til den man ellers ville hatt, for en periode.”

– I tillegg er det i mange sektorer, blant annet i anleggssektoren, tidvis mangel på arbeidskraft, sier Rudihagen.



Medhold på jernbaneutbygging

Samferdselspolitisk talsmann i SV, Hallgeir Langeland, mener det bør investeres mer penger på jernbane.

– Analysen til Noreng er korrekt i forhold til handlingsregelen. Men SV vil prioritere utbygging av jernbanen, ikke av veiene. Imidlertid er vi ikke alene, så det kan være at investeringsforholdet skal fordeles på veier og jernbane. Men 15 milliarder kroner ytterligere årlig satsing på slik infrastruktur, er nok for høyt, sier Langeland.

Les Professor Øystein Norengs kronikk: