Formålet med fredningen er å sikre og bevare et utvalg vegrelaterte byggverk og anlegg som er representative for den historiske utviklingen av vegnettet i Norge fra omkring 1537 og fram til i dag.
Både og
Det er både helt ordinære og mer spektakulære bruer som nå fredes, hevder Vegvesenet.
- Blant de spektakulære finner vi Tromsøbrua og Fredrikstadbrua. Andre bruer som nå fredes, er bruer man knapt tenker over at man kjører over, sier Tore Edvard Bergaust, sjefsingeniør i Statens vegvesen.
Tekniske kulturminner
Fredningen skal sikre arkitekturen og hovedpreget.
Både bruanleggets hovedstruktur, organisering og detaljering som tekniske løsninger, materialbruk, overflater og det fysiske preget som viser funksjon, skal opprettholdes. Alle bruene som er i drift i dag, vil fortsatt være åpne.
Kritikk
Flere kommuner har gått imot fredning. Både Tønsberg kommune, Nøtterøy kommune og Vestfold fylkeskommune mente at fredning av Kanalbroen i Tønsberg ville være et alvorlig hinder for utviklingen av nye broløsninger. Kommunene har derfor frarådet at Kanalbroen fredes.
– Hvor strengt vernet er, vil variere fra bru til bru. Tiltak for å opprettholde driften er forenelig med fredning, sier Bergaust.
– Det vil for eksempel fortsatt være mulig å bygge parallelle bruer. Et vern stiller visse krav til arkitektonisk utforming av en bru som skal ligge ved siden av en vernet bru, men ikke større enn vi praktiserer fra før, sier Bergaust.
Se fredningsvedtaket, og liste over alle bruene, her .
