Kråkeboller truer tareskogen. Brent kalk kan være løsningen. (Bilde: SCANPIX)

TARESKOG

Brent kalk skal redde tareskogen

Havforskningsinstituttet får bruke 200 tonn for å ta knekken på kråkeboller.

Kråkebollenes nedbeiting

  • De siste 40 årene har store mengder kråkeboller herjet kysten av Nord-Norge og spist opp betydelige deler av tareskogen i fjordene fra Nord-Trøndelag og nordover til russergrensen.
  • Tareskogen er helt avgjørende for biologisk mangfold. Den regnes som en av verdens mest produktive naturtyper.
  • Produksjonen av fjordfisk som kysttorsk, rødspette og steinbit blir rammet når tareskogen forsvinner.
  • Forskerne har anslått at 2.000 kvadratkilometer frodig og artsrik tareskog er beitet ned og erstattet av ørkenaktig, uproduktiv, naken steinbunn.

Ett år etter at Miljødirektoratet stanset prosjektet, får nå forskere likevel teste ut kalkbehandling mot kråkeboller i stor skala.

Havforskningsinstituttet har nå fått lov til å bruke 200 tonn brent kalk for å ta knekken på kråkebollene på tre lokaliteter i Porsangerfjorden.

Kråkebollene som nå dominerer bunnen, har beitet ned tareskogen.

Et pilotforsøk i 2009 med 2 tonn kalk viste at ny tareskog vokser fram på under et år etter at kråkebollene er fjernet med kalk. Men det er først nå at Miljødirektoratet er villig til å teste ut metoden i stor skala.

Les også: Her dyrkes vårt nye drivstoff

Redder kysttorsken

– Det er en milepæl og en merkedag for oss. Tareskogen er nedbeitet langs kysten. Dette er havets regnskog, som også er særdeles viktig som skjulested og oppvekstområde for fiskeyngel. Kysttorsken er truet og har vært på rødlisten siden 2006, og ser ikke ut til å komme seg. Vi tror at det å bedre leveområdene for kysttorsk i fjordene også kan bedre kysttorskens mulighet for å overleve, sier prosjektleder Hans Kristian Stand.

Han ser fram til å teste metoden i Porsangerfjorden.

Håpet er at kalking kan få tilbake tareskogen, som de siste 40 årene har blitt kraftig nedbeitet av kråkeboller i først og fremst nordnorske fjorder.

I den opprinnelige prosjektbeskrivelsen argumenterte forskerne med at storstilt kalking i fjordene kunne få tilbake kysttorsken i løpet av to til fire år.

Les også: Mens andre land bremser av miljøhensyn, leder Norge an i Arktis

Etsende

Motstanden fra Miljødirektoratet var først begrunnet i at kalken er sterkt etsende, og direktoratet fryktet virkningene på andre arter.

Dette ble sterkt imøtegått av Havforskningsinstituttet, som viste til annen forskning som dokumenterte en overlevelse på 98 prosent for andre arter.

I tillatelsen som ble gitt torsdag skriver Miljødirektoratet at de fortsatt er skeptiske til tiltak som «fjerner en art fra sitt naturlige miljø før man vet årsaken til miljøproblemet den forårsaker». Nå vil direktoratet se virkningene av dette forsøket.

– I denne saken har vi også lagt vekt på at dette er et forsøk som kan bidra til større forståelse for ett av våre viktigste kystøkosystemer. Da kunne vi godta et forskningsprosjekt med utslipp av en begrenset mengde brent kalk til et avgrenset område, sier seksjonsleder Anne Sundbye i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Kalkingen i Porsangerfjorden starter 15. september.

Les også:

Slik vil de lagre energi på havbunnen

I disse norske byene kan havet synke

Her hogges plattformer opp. Like ved drives fiskeoppdrett

Hvorfor er det viktig å kontrollere algenes sexliv?  

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.