VURDERER: Statsråd Terje Riis-Johansen er fortsatt i tenkeboksen.- Vi kommer ikke til å sette i gang noe som ikke er faglig godt begrunnet, men vi har ikke godt bort fra en nasjonal nettariff, sier han til Teknisk Ukeblad. (Bilde: Mona Sprenger)
MANNSTERKE: Energibransjen møtte opp mannsterke for å diskutere aktuelle nettspørsmål med statsråden. (Bilde: Mona Sprenger)
VIL SE PÅ SAKEN: Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen møtte nylig nettbransjen sammen med NVE-sjef Agnar Aas. Her lovet han å se nærmere på hva som må til for å utløse de store nettinvesteringene. (Bilde: Mona Sprenger)

- Bransjen vil råtne på rot

  • Kraft

Felles nasjonal nettariff

NVE har på oppdrag fra OED gjennomgått den samlede nettreguleringen. Utbygging av ny fornybar kraft vil kreve store investeringer i nettet Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen har ved flere anledninger tatt til orden for en felles nasjonal nettariff, for å få en jevnere fordeling av kostnadene.

Dette fraråder NVE i sin rapport. En felles tariff kan få betydelige konsekvenser for nettkunder over hele landet. NVEs vurdering er at utjevning av tariffene på landsbasis best kan oppnås gjennom utvidelse av dagens tariffstøtteordning.

Til tross for at NVE i en rapport fraråder en felles nasjonal tariff, har statsråden ikke lagt bort ideen om at alle strømkunder skal betale det samme for nettet. I dag inviterte han energibransjen til et kontaktmøte, for å diskutere aktuelle nettspørsmål.

– Vi er her for å høre motforestillingene mot en nasjonal nettariff. Det er litt av vitsen. Vi kommer ikke til å sette i gang noe som ikke er faglig godt begrunnet, men vi har ikke godt bort ifra det, sier olje- og energiminister, Terje Riis-Johansen til Teknisk Ukeblad.

Andre utjevningsordninger

På kontaktmøtet var det mange som hadde motforestillinger. NVE-sjef, Agnar Aas tror at en felles tariff kan få betydelige konsekvenser for nettkunder over hele landet.

– En nasjonal tariff vil ha noen fordeler, men summen vil være uheldig. Veldig mange vil oppleve det som en ulempe å få en felles tariff, og det gjelder ikke bare Hafslunds kunder i Oslo-området, sa Aas på møtet. Han mener at innkrevingen vil bli et problem.

– Da finnes det andre utjevningsordninger som vil være bedre å forholde seg til. Hvis man skal ha en i utjevningsordning finansiert som statsstøtte vil man ha et kapitalbehov på 700 millioner. En annen løsning kan være at man har en utjevningsordning finansiert av nettkundene.

Etterlyser ending i bransjen

Jan Presttun i Hafslund mener at en felles nettariff er helt feil vei å gå:

– Regjeringen bør heller komme med insitamenter for at nettselskapene kan finne hverandre. Det er behov for en strukturendring. Med færre større nettselskaper ville vi kommet et godt stykke på vei. Det blir helt feil å subsidiere de som ligger høyest på pris. Det vil bety at bransjen råtner på rot, sier Presttun, som mener at det er viktig å få til en endring i bransjen. Det finnes over 140 nettselskaper i dag.

Advarer mot subsidier

Simen Sandbu i Eidsiva Nett er også kritisk:

– Vi mener at systemet ikke bør forurenses med subsidier. Da bør man heller subsidiere kunder og grupper direkte. En felles nettariff vil ta bort insitamentene for en effektiv drift.

Svekke lokalt selvstyre

Daglig leder i Defo, Knut Lockert er skeptisk til en nasjonal tariff.

– Det vil gjøre det mindre attraktivt å drive effektivt, hvis man ikke må stå ansvarlig for sine kunder. Defo frykter at det lokale selvstyret svekkes, sa Lockert, som mener at dagens utjevningsordning fungerer.

– Den er treffsikker og billig. En felles nasjonal tariff vil jobbe mot regjeringens eget mål om lokal forankring til distribusjonsnettet.