Det er stor uenighet i finsk politikk om hvorvidt det skal bygges nye kraftverk eller om de gamle skal effektiviseres. Regjeringspartiet «De Grønne» vil for eksempel ikke gjøre om på tidligere avslag om kraftutbygging. De har i stedet foreslått å erstatte gamle turbiner med nye og mer moderne for å øke effektivitet og produksjon. Kraftbransjen er uenig.
– Produksjonsøkningen ved en oppgradering av turbinene er marginal. Det går ikke an å øke energimengden om det ikke får renne mer vann gjennom kraftverkene, sier administrerende direktør Aimo Takala i Kemijoki Oy, som eier 20 av Finlands 200 vannkraftverk, til avisen Hufvudstadsbladet .
Skeptiske naturvernere
Direktør for Energiindustrien i Finland, Jukka Leskelä, mener at det er unødvendig at politikerne skal være så uenige.
– Regjeringen bør ikke diktere energipolitikken ovenfra. La kraftselskapene søke om å bygge ut i de vassdragene der vi allerede har kraftverk, og vurder hvert tilfelle separat etter miljøkriterier, sier han.
Naturvernforbundet er på sin side skeptisk. De mener at det ikke er mulig å bygge ut kraftverk uten omfattende økologiske konsekvenser.
– Også effektivitetsøkninger i eksisterende kraftverk kan få omfattende konsekvenser for vassdrag og strender, sier vannkraftansvarlig i forbundet, Hannele Ahponen.
Ytterligere 10 TWh
Finlands vannkraftproduksjon var i 2006 på 11,6 TWh, noe som utgjorde 14,8 prosent av landets totale energiproduksjon. 50 prosent av elektrisiteten kom fra ulike typer varmekraft. I en rapport som Energiindustrin har gjort for handels- og industridepartementet, slås det fast at Finland har et ytterligere vannkraftpotensial på nesten 10 TWh per år. Tre fjerdedeler av dette finnes i beskyttede vassdrag. Dermed vil Finland kunne oppnå en produksjon på 2 TWh i uutbygde åpne vassdrag, mens en økning av produksjonen i eksisterende kraftverk bare vil kunne gi 0,4 TWh.
