KLIMAKVOTER: Kristian Tangen (fra v.), Per-Otto Wold og Atle Christiansen jobber med klima og CO2-kvoter. (Bilde: CAMILLA AADLAND)

Bragdkandidat 8: Point Carbon

Point Carbon

  • Dannet i 2000 av gründerne Jørund Buen, Kristian Tangen og Atle Christiansen, som alle har gått på NTNU og jobbet som forskere ved Fridtjof Nansen Institutt.
  • Er et analyse- og konsulentselskap som har spesialisert seg på CO2-kvoter. Tilbyr rådgivning, nyhetstjeneste og analyser til både kjøpere og selgere av kvoter over hele verden
  • Har 200 ansatte og en omsetning på 122 millioner (2007)
  • Har over 15.000 kunder i 150 land
  • Har kontorer i syv land, og gir ut rapporter på syv språk.
  • Eies av gründerne, Schibsted, amerikanske Oak Investment Partners, JP Morgan og japanske Mizuho Research Institute og JPower


Kvotehandel

I Kyoto i 1997 ble det inngått en avtale om utslipp av klimagasser. I 2005 trådte avtalen endelig i kraft, etter å ha blitt ratifisert av 127 land.

Dette åpnet opp for EU og Norges kvotemarked, som skal redusere utslippene gjennom handel med CO2-kvoter.

Grunntanken er at bedrifter blir tildelt en gitt mengde kvoter basert på historiske utslipp.

Hvis de slipper ut mer enn tillatt, må de kjøpe kvoter for å dekke opp for dette, mens de kan selge kvotene sine, dersom de klarer å redusere utslippene.

I dag leverer Point Carbon rådgivning, nyhetstjeneste og analyser til både kjøpere og selgere av klimakvoter over hele verden. Selskapet har 200 ansatte, kontorer i syv land og over 15 000 kunder.

Det hele begynte med tre forskere på Fridtjof Nansens Institutt som fulgte de internasjonale klimaforhandlingene tett.

– Ideen ble unnfanget i skjæringspunktet mellom politiske analyser og kvantitative verktøy, forteller Atle Christiansen.

Trang start

De tre kombinerte innblikket i politikken med matematiske modeller for å gi prognoser på kvotepriser.

– Vi hadde fulgt de politiske prosessene internasjonalt og på EU-nivå. Vi skjønte allerede i Kyoto, at hvis dette slår til, blir det et stort internasjonalt marked, sier Kristian Tangen.

I 2000 ble de tre forskerne enige om å danne selskapet Point Carbon. Like etter kom daglig leder Per-Otto Wold inn i bildet, og de fire kunne begynne å jobbe med lansering av produktet.

– Men vi hadde en trang start. Vi lanserte produktet høsten 2001, akkurat da klimaforhandlingene brøt sammen, IT-boblen brast og George W. Bush ble amerikansk president, sier Tangen.

– Det var få som så for seg at vi ville få et fungerende kvotehandelssystem få år etter, legger Christiansen til.

Bush ville ikke ratifisere Kyotoavtalen, som handler om utslipp av klimagasser, og avtalen hang lenge i en tynn tråd.

– Lite tilsa at USA ville gjøre noe på dette markedet. Det gjorde det lettere for oss å få en posisjon, sier Tangen.

Ingeniørbaserte modeller

I dag er Point Carbon verdensledende på informasjon om kvotehandel.

– Vi leverer beslutningsstøtte for myndigheter, store organisasjoner og bedrifter i forbindelse med risikohåndtering innen markedet for klimakvoter, gass og kraft, forklarer Wold.

Informasjonen innebærer prisprognoser, modeller for tilbud og etterspørsel og overvåking av prisdrivende elementer innen markedene.

– Vi anvender modellverktøy som i utgangspunktet er ingeniørbasert på et nytt marked, sier Christiansen.

Økonomer og ingeniører samarbeider i skjønn forening. Til sammen er det 35 doktorgrader i selskapet, de fleste innen ingeniørfag.

– Det er helt klart flerfaglig kompetanse som har levert produktet, sier han.

Nylanseringer

Point Carbon har nylig sluppet to nye verktøy for blant annet kraftbransjen.

– Vi har nettopp lansert en ny samkjøringsmodell i samarbeid med et brasiliansk selskap. Den er bedre enn NTNU og Sintef sin, sier Wold.

Modellen beregner hvordan kraftverkene kan kjøres mest mulig optimalt, slik at kraftselskapene tjener mest mulig penger på vannet.

– Den gir riktigere vannverdi, og beregner prisen frem i tid basert på de data som finnes, forklarer Point Carbon-sjefen.

Han begynte å vise modellen frem for bransjen for en måned siden, og sier selv at han har fått veldig bra tilbakemeldinger.

Den andre nye modellen beregner statistisk leveringsrisiko i klimaprosjekter, og vil være nyttig for dem som skal utvikle klimaprosjekter i u-land.

– Vi jobber også med en kraftmarkedsanalyse for det amerikanske markedet, og hvis vi får dét til, er det virkelig en bragd, sier Wold.