KATASTROFE: Skip og borerigger brukes til å bore avlastningsbrønner og samle opp mest mulig olje fra den mislykkede brønnen.

BP skal ha tatt fem farlige snarveier

  • Olje og gass

Kunne skjedd andre oljeselskaper

Eksperter TU har snakket med sier at ulykken like gjerne kunne skjedd i Norge og med hvilket som helst selskap.

Det er sterkt fokus på å kutte kostnader i hele bransjen, og det blir kuttet hjørner også på norsk sokkel.

Men sentrale personer i boremiljøet synes å være enige om at BP mest sannsynlig har tatt mye høyere risiko i Mexicogolfen enn det som er vanlig på norsk sokkel.

Det skal være summen av snarveiene som gjorde boringen så farlig.

Macondo-utblåsningen

  • Den 20. april 2010 inntraff en eksplosjon på boreriggen «Deepwater Horizon» i Mexicogolfen utenfor kysten av Louisiana som resulterte i en kraftig brann, hvoretter riggen sank, og et stadig økende oljeutslipp.
  • Det slippes fremdeles ut olje, trolig mer enn 50 000 fat per dag.
  • Ulykken skjedde på BPs Mississippi Canyon blokk 252, referert til som Macondo-prospektet, i den amerikanske sektoren av Mexicogolfen, om lag 66 kilometer utenfor kysten av Louisiana.


STAVANGER: Under kongresshøringen i forbindelse med Deepwater Horizon-ulykken i Mexicogolfen blir BP beskyldt for å ha tatt fem farlige snarveier, og dermed økt faren for en utblåsning vesentlig. De fatale avgjørelsene skal ha blitt gjort for å spare tid og penger.

Les mer om oljekatastrofen på våre temasider.

1. Kuttet ut barrierer mot gasstrøm

Ifølge boreplaner som avisen Houston Chronicle skal ha fått tak i, har BP valgt å bare bruke et gjennomgående foringsrør fra reservoaret til toppen av brønnen. Problemet med denne løsningen er at det ikke finnes noen barrierer i ringrommet fra sementpluggen i bunnen av brønnen flere tusen meter opp til brønnhodet.

Amerikanske eksperter anslår at trykket under brønnhodet kan ha blitt så høyt som 800 bar da gass begynte å strømme inn i brønnen.

Eksperter Teknisk Ukeblad har vært i kontakt med spekulerer i at dette kan ha ført til at foringsrøret har blitt skutt opp i sikkerhetsventilen (Blow Out Preventor – BOP) som er den siste barrieren mot en utblåsning. Dette kan forklare hvorfor riggmannskapet ikke lyktes med å stenge BOPen.





2. Kuttet ut låsemekanismen til fôringsrøret

BP skal også ha unnlatt å ta i bruk en låsemekanisme for hengeren ved brønnhodet som skulle holde det lange fôringsrøret fast.

Denne kunne sikret mot at røret ble blåst oppover av en eventuell kraftig gasstrøm nedenfra.





3. Kuttet i antall spiler

De amerikanske granskerne har i tillegg rettet oppmerksomheten mot BPs valg av bare seks sentraliseringsspiler på tross av Halliburtons anbefaling om 21 spiler.

Fôringsrørene må sentraliseres helt perfekt for å sikre fri strøm av boreslam, noe som er viktig for å sikre at sementering blir god.





4. Kuttet ut full sirkulering

Et annet hjørne BP beskyldes for å ha kuttet, er å ikke ha gjennomført full sirkulering før det ble sementert en plugg de nederste 300 meterne i brønnen. Ifølge standarden bør man ha full sirkulasjon av boreslam før man sementerer.

Dette regnes som nødvendig for å fjerne fremmedlegemer, teste for gasslommer og tilpasse slammet for sementeringsprosessen. BP valgte bare en delvis sirkulasjon.





5. Kuttet ut testing av sementeringen.

BP skal heller ikke ha gjennomført viktige tester av sementeringen. I kongresshøringen om ulykken i forrige uke innrømmet brønndesigneren til BP, Mark Hafle, at selskapet ikke hadde gjennomført akustiske målinger for å se om sementen har festet seg til foringsrøret.

BP hadde et lag fra Schlumberger på riggen for å utføre denne jobben, men sendte det tilbake på land uten å gjøre den. Interne eposter i selskapet tyder på at testingen ble utelatt for å spare tid.

UTSPØRRES: BPs Mark Hafle, som designet katastrofebrønnen, ble kraftig grillet i Kongresshøringen forrige uke. U.S. Coast Guard Petty Officer 2

– Vanskeligere å jukse i Norge

Vi har ikke informasjon som indikerer at det systematisk tas snarveier, ei heller at det er kultur for å akseptere dette. Vårt hovedinntrykk er at selskapene som opererer på norsk sokkel etterlever regelverket på en god måte, og at det er en gjengs oppfatning om at dette er en viktig forutsetning for å drive sikkert, sier talsmann i Ptil, Ole-Johan Faret.

Ole-Johan Faret.

Han understreker at Norge er et åpent samfunn med utstrakt grad av partsmedvirkning gjennom arbeidsmiljøundersøkelser, vernetjeneste, åpne møter knyttet til sikker jobbanalyse og åpent tilgjengelige prosedyrer som beskriver krav til testing og vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr.

– Denne åpenheten gir trangere kår for juks og systematisk kutting av hjørner, sier Faret.  

– På den andre siden: Tilsynsmyndigheten har ingen 24 timers overvåking av all planlegging og alle operasjoner i norsk petroleumsvirksomhet. Sånn sett kan ikke vi være garantister mot juks.