HELE SPEKTERET: Elektromagnetisk stråling er både et bredspektret og mangefasettert område. (Bilde: ILL: Statens strålevern)
(Bilde: BROCARD Pascal)
(Bilde: Jean-Francois Frey)
Lurere. (Bilde: Claude Prigent)
Ikke så lurt. (Bilde: colourbox.com)

Bokstavelig talt strålende

  • innsikt

Les mer:



icnirp.org

emf-net.isib.cnr.it

Men så er det akkurat det de er; strålende, bokstavelig talt. Vi snakker om elektromagnetisk stråling, eller elektromagnetiske bølger. Vi er omgitt av slik stråling overalt i hverdagen, ikke bare kunstig generert som de ovennevnte, men også naturlig forekommende som for eksempel sollys. Det er også er en form for elektromagnetisk stråling.





To komponenter

Elektromagnetiske bølger består som navnet antyder av to komponenter, et elektrisk felt og et magnetisk felt.

Disse feltene finner vi også igjen i forbindelse med andre typer hjelpemidler i hverdagen, nemlig strømnettet med tilhørende tilkoblede elektriske apparater av ulike slag.

Elektriske felt måles i volt per meter (V/m) og oppstår overalt hvor det er elektriske ladninger. Et elektrisk apparat tilkoblet strømnettet omgis derfor av elektriske felt selv om apparatet er slått av. Det elektriske feltet øker med spenningen.

Magnetfelt oppstår derimot kun når elektriske ladninger er i bevegelse, det vil når det går en strøm. Magnetfeltet øker med strømmen. Magnetfeltets styrke, eller flukstetthet (B), måles gjerne i Tesla eller mikrotesla i forbindelse med lavfrekvente kraftledninger. Ved høyere frekvenser, det vil si radiobølger og oppover, benyttes heller magnetisk feltstyrke (H) som måles i ampere per meter (A/m). 1 A/m tilsvarer ca. 1,27 mikrotesla i luft.





Ulike frekvenser

Elektromagnetisk stråling finnes over hele frekvensspekteret fra null Herz, det vil si likestrøm, til røntgenstråling og gammastråling i den andre enden av spekteret.

Energiinnholdet i strålingen øker med frekvensen. Når frekvensen blir høy nok, et sted i det ultrafiolette området, går strålingen over fra å være ikke-ioniserende til ioniserende. Det betyr at energiinnholdet er så stort at strålingen river løs elektroner fra atomer og molekyler.

Røntgen er typisk ioniserende stråling, mens synlig lys, mikrobølger og radiobølger ikke er det.





Helserisiko

For ioniserende stråling har vitenskapen lenge hatt et kritisk søkelys på mulig helserisiko. Det er utarbeidet retningslinjer og sikkerhetstiltak, og man har klart å utnytte strålingen også til nyttige formål, som for eksempel røntgenapparatet.

Men vurdering av ikke-ioniserende strålings mulige helsemessige skadevirkninger var helt neglisjert inntil for rundt 20-30 år siden. I 1977 etablerte verdens helseorganisasjon WHO i samarbeid med FN en komité for å studere og definere ikke-ioniserende strålings helseeffekter. Denne komiteen ble i 1992 til den uavhengige verdensomspennende organisasjonen ICNIRP (International Commission for Non-Ionising Radiation Protection).





Mobil vekker

Innsatsen på dette feltet har økt i takt med den raske utbredelsen av mobiltelefoner. Det stilles stadig oftere spørsmål om og registreres en økende bekymring for mulige helseskader ved bruk av mobiltelefon og ferdsel nær basestasjoner.

Det dukker opp rapporter om mer eller mindre omfattende undersøkelser. Resultatene er ikke entydige. De fleste konkluderer med liten risiko for helseskade, men det er foreløpig ikke forsket nok til å kunne trekke endelige konklusjoner.

Det er også vanskelig å holde oversikten over de ulike undersøkelsene og sammenholde resultatene.

For å bidra til en bedring på dette opprettet EU i 2004 EMF-NET med spesiell fokus på nettopp mobiltelefoner. Tolkning av resultater og spredning av informasjon vil være hovedoppgavene.





Bildetekst

MED LYSETS HASTIGHET: Elektromagnetiske bølger brer seg ut med lysets hastighet og består av elektrisk og et magnetisk felt som vist på figuren. Bølgelengden er omvendt proporsjonal med frekvensen.