Sverre Larssen har fossrodd – så til de grader har han rodd at han i 1968 ble norgesmester i klassen lettvekt firer. Men han var for liten og spe, derfor ble han siviløkonom. Det brakte ham etter hvert inn i norsk byggenæring via Norske Skog. Nå går han av og overlater sjefsstolen til Ketil Lyng.
– Valget sto mellom utdanning og roing, men jeg måtte innse at jeg ikke var stor og tung nok. Jeg trente mye mer enn de andre, men jeg måtte være 20 kg tyngre og 20 cm høyere for virkelig å kunne konkurrere på internasjonalt toppnivå. Derfor ble det studier, forteller direktøren for Byggenæringens Landsforening (BNL).
– Jeg fikk en rotur med Olaf Tufte i 60-års gave fra NCC, det satte jeg pris på. Det var moro, sier han.
Diskusjonene om en felles organisasjon for byggenæringen startet i 1994. Tre år senere ble daværende Byggevareindustriens Landsforening, Landsforeningen Bygg og Anlegg (entreprenørene) og Bygghåndtverkernes Landsforening enige om å gå sammen. Dermed var BNL født. Sverre Larssen ble ansatt som foreningens første administrative leder.
Jævla moro
– Jeg ble litt overrasket, så tenkte jeg at det kunne jo være moro å prøve organisasjonslivet et par år. Det viste seg å være jævla moro. Så det ble 11 år.
En ringerunde til sentrale aktører som har jobbet tett mot Sverre Larssen viser at han ikke på noen måte er en usynlig, grå mus. Han blir satt pris på, men mange peker på at det av og til går vel fort i svingene for ham.
– Fort i svingene? Han ler høyt og hjertelig.
– Det kan vel hende, men det er verre å være treg i svingene. Jeg er vant til litt høyere tempo enn organisasjonene er vant til. Jeg håper etterfølgeren min også lar det gå litt fort i svingene. Men når du jobber med politikerne, nytter det ikke å gå fort i svingene. Da må du ha masse tålmodighet.
– Han har ikke hatt en lett jobb, sier én. – Det har vært en utfordring å få næringen til å fremstå som en enhet, påpeker en annen.
Frustrert
– Det frustrerte meg i starten, da jeg trodde vi skulle gå i samlet flokk. Det er veldig mange særinteresser i byggenæringen, bekrefter Larssen.
– Men det er de overordnede spørsmålene BNL har ansvaret for, og der er vi ganske enige. Vi må huske på at myndighetene ikke lager rammebetingelser for de forskjellige bransjene, men for hele næringen. Vi får heller ikke store innovasjonsprogrammer for tre den ene dagen og så ett for betong dagen etter. Vi må kjempe for er et stort innovasjonsprogram for hele næringen. Den største jobben har vært å få myndighetene til å forstå at vi er en næring, ikke bare summen av flere bransjer. Derfor liker jeg ikke ordet byggebransje.
Sverre Larssen har et håp om at næringen en dag skal kunne fremføre sine synspunkter overfor myndighetene med én stemme, og ikke som i dag der BNL kun er én av flere aktører.
– Det er helt klart at skal vi få den situasjonen vi drømmer om, må vi jobbe for å få alle med i en større organisasjon. Det må være et overordnet mål. Vi kan ikke ha det slik at noen mener de ikke har noe felles med de store stygge entreprenørene, mens andre frykter byggevareindustrien. Vi må slå oss sammen, få demonstrert overfor myndighetene hvor viktige vi er for samfunnet.
Men alle er ikke like velvillige til samling som Sverre Larssen.
– Nelfo var med i samtalene den gangen vi startet BNL, men de hoppet av. De følte seg mer tekniske avanserte enn oss andre, og det føler de den dag i dag.
Kritisk til politikerne
Hvor fragmentert næringen enn er, gir flere ros til Sverre Larssen for å ha klart å synliggjøre byggenæringen overfor myndighetene.
– Når jeg slutter, er det gledelig at vi for første gang får et statsbudsjett der politikerne har tatt oss alvorlig og vist vilje til å investere. Vi har ledig kapasitet som de kan bruke.
Men fortsatt er BNL-sjefen kritisk, både til Finansdepartementet og til Nærings- og handelsdepartementet.
– Finansdepartementet har ikke modeller som fungerer, og de har ikke klart å forandre dem. I Finansdepartementet anerkjennes vi ikke som den store næringen vi er. De opererer med 150 000 arbeidsplasser, så definerer de rådgiverne inn som tjenesteytende næring og byggevareindustrien under industri. Dermed mister de den totale verdikjeden vi representerer.
– Næringsministrene våre snakker jo bare om nano og mikro og bio og alle disse nye moderne næringene. Men det offentlige kjøper 40 prosent av det vi produserer, de ville jo tjent mange titall milliarder kroner på produktivitetsforbedring hos byggenæringen. Hvilken jævla biobransje kan tilby noe sånt? Men Lars Sponheim var ikke interessert i hva vi kunne tilby, han ville bare ha IT. Jeg føler at Næringsdepartementet er for lavt prioritert. De har ikke dyktige nok politikere som statsråder. Hva slags signal er det egentlig når helseministeren sier at hun vil til Næringsdepartementet for å få mindre å gjøre?
Sviktet på forskning
Blant alle karakteristikkene vi har samlet om Sverre Larssen er det ikke en eneste som tar opp innovasjon og forskning. Til tross for at det er et felt Larssen brenner for.
– Der sviktet jeg. Det må bli min etterfølgers viktigste jobb. Det er jo tragisk at vi ikke har et samlet innovasjonsprogram – ja bortsett fra Byggekostnadsprogrammet da. Men det er kun på 16 millioner kroner, det skulle vært 160 millioner.
– Vi kan ikke tilby de sprangene disse nano- og biofolkene kan, men vi kan tilby summen av mange bekker små. Nå faller produktiviteten i næringen, den skulle gått opp. Det alene ville gitt 20 milliarder i innsparing.
Han ser den sviktende innovasjonen i sammenheng med mangelen på en samlet organisasjon.
– Kjøttvekta. Det finnes ikke et eneste eksempel på at det ikke er en sammenheng mellom kjøttvekta og hva man får til. Nå er det splitt og hersk, det har jo ikke politikerne noe imot. Hvis vi klarer å bygge én sterk organisasjon, blir det mye vanskeligere å si nei til oss. Byggenæringen skulle jo være politikernes viktigste instrument, det er vi som realiserer både politikernes drømmer og løfter. Det er vi som bygger skolene, barnehagene, sykehusene og veiene.
Flere kvinner
En annen utfordring for BNL er den lave kvinneandelen. Sverre Larssen var den første i konsernledelsen i Norske Skog som ansatte kvinner i lederposisjoner.
– Det er synd at kvinneandelen er så lav. Jeg tror en av årsakene er at byggenæringen har et stempel som fysisk krevende. Det er i ferd med å endre seg, nå er det stadig flere kvinner på NTNU som velger bygg. Men kvinnelige jernbindere – det har jeg ikke noen tro på. Kvinner er mer strukturerte, ryddigere og mer samvittighetsfulle. Gutta hører på hva du sier, så gjør de som de vil. Det er noen holdninger, blant annet om snarveier, som gjør at gutta etter hvert vil tape i konkurransen. Se på hvem de setter til å rydde opp i de to islandske bankene som har gått i dass. Det er to kvinner.
Den avtroppende BNL-direktøren hadde en drøm han aldri fikk realisert.
– Jeg ønsket å etablere Norsk Byggevaredistribusjon AS. Logistikk og distribusjon er viktig, viktigere enn mange erkjenner.
– Med et slikt selskap kunne man melde inn behov og så få varene levert på byggeplass. I dag kjører jo distribusjonsbilene tomme 40 prosent av tiden. Dessverre gikk det ikke. Vi kom ikke videre blant annet fordi produsentene hadde forskjellige leveringsbetingelser.
Larssen trekker frem et eksempel fra sin tid i Norske Skog.
– Vi spesiallagde en 18 mm sponplate i stedet for tradisjonelle 22 mm for Moelven. Den hadde høyere E-modul og vi lagde store plater som målte 12,5 x 2,4 meter. Det førte til at et helt gulv kunne bli montert på tre timer i stedet for åtte timer. Etter min mening er handelsleddet en propp i systemet. Vi fikk legge gulvet gratis mot å love å ikke si noe til innkjøpssjefen. Handelsleddet var ikke interessert, kunnskapen er for dårlig.
– Det har jaggu ikke skjedd mye når det gjelder planlegging og logistikk. Hele Empire State Building var ferdig på ett år. Det klarte de ved hjelp av en helt unik planlegging og logistikk som entreprenørene i dag ikke klarer. 30 prosent av tiden på en byggeplass går jo med til venting. Jeg trodde dette skulle komme opp da det var dramatisk mangel på arbeidskraft, men da var det jo ingen som hadde tid. Entreprenørene er for opptatt av de enkelte prosjektene og glemmer langsiktig planlegging. De greier ikke industri, fastslår Sverre Larssen.
