FORSLAG 1: Slik ser Asplan Viak for seg at Lierstranda kan bygges ut. (Bilde: Placebo Effects)
LPO arkitekter. (Bilde: LPO arkitekter/arkitekt Kristine Jensens Tegnestue)
LPO arkitekter. (Bilde: LPO arkitekter/arkitekt Kristine Jensens Tegnestue)
Entasis arkitekter. (Bilde: Entasis arkitekter AS)
Entasis arkitekter. (Bilde: Entasis arkitekter AS)
Asplan Viak. (Bilde: Asplan Viak)
Asplan Viak. (Bilde: Asplan Viak / Placebo Effects)
Asplan Viak. (Bilde: Placebo Effects)

Blir dette nye Lierstranda?

Team Asplan Viak

  • Består av: Asplan Viak.

Nøkkeltall arealbruk:

  • Boliger: 815.000 m² (22.470 beboere)
  • Næring: 590.000 m² (22.150 ansatte)
  • Offentlige formål: 50.000 m²
  • Til sammen: 1.455.000 m²

Team Entasis

  • Består av: Entasis arkitekter, Rambøll Danmark, Rambøll Norge.

Nøkkeltall arealbruk:

  • Boliger: 514.111 m² (12.630 beboere)
  • Næring/utdannelse/kultur: 528.690 m2 (19.850 ansatte)
  • P-hus: 13.400 m²
  • Til sammen: 1.056.200 m²

Team LPO arkitekter

  • Består av: LPO arkitekter, Arkitekt Kristine Jensens Tegnestue, Via Nova plan og trafikk, Aas-Jakobsen, Bygganalyse.

Nøkkeltall arealbruk:

  • Boliger: 626.330 m² (15.075 beboere)
  • Næring: 479.450 m² (18.000 ansatte)
  • Offentlige formål: 22.300 m²
  • Til sammen: 1.128.080 m²

De tre utkastene i idékonkurransen for Lierstranda Fjordby er klare. Asplan Viak, Entasis og LPO Arkitekter har utarbeidet spennende utviklingsplaner for det enorme området i Lier kommune, på grensen mot Drammen.

Les også: Skal utvikle Lierstranda

Infrastruktur en utfordring

Utkastene ble nylig presentert for oppdragsgiver Eidos Eiendomsutvikling og Lier og Drammen kommuner. I løpet av mars skal en evalueringsgruppe ledet av sivilarkitekt Ketil Kiran gå gjennom de tre ideene.

– Vi skal ikke ta stilling til hvilket forslag som er best, men bruke råmaterialet til å finne ut hvilken grunnstruktur man bør satse på. Vi skal også gjøre oss opp en mening om hva som blir avgjørende for å få Fjordbyen på plass: Hvilke tiltak det er viktig å ta stilling til nå, og hvilke avgjørelser som godt kan vente, sier Kiran, og legger til:

– Vi har ikke sett nøye på de tre konseptene ennå, men med tanke på Lierstrandas beliggenhet er det helt klart infrastruktur som blir den største utfordringen.

Lierstranda FjordbyIdekonkurranse, Eidos EiendomsutviklingForslag fra LPO Arkitekter
FORSLAG 2: Slik ser LPO Arkitekter for seg at Lierstranda kan bygges ut. ILL.: LPO arkitekter/arkitekt Kristine Jensens Tegnestue LPO Arkitekter

Ulike løsninger

Lierstranda er nemlig avskåret fra resten av Lierdalen av jernbanelinjen. Ovenfor denne igjen går E18 i fire felt. Dermed blir det en viktig oppgave å finne ut hvordan man skal forholde seg til disse barrierene, samtidig som man får bygget opp et lokalt veinett som fungerer, og gode forhold for fotgjengere.

– De ulike forslagene har ulike oppfatninger av hvordan dette skal løses. Noen vil beholde dagens jernbanestasjon på Brakerøya, mens andre vil flytte jernbanestasjonen sentralt inn i området, sier Kiran.

Også E18-utfordringen og de generelle veiløsningene angripes forskjellig:

– Noen vil lage underganger og overganger, mens andre vil trekke et helt flak over E18 for å binde Lierstranda bedre sammen med resten av Lier. De tre forslagene har også ulike oppfatninger av hvordan det er best å føre trafikk inn til- og ut av området.

Les også: Gjelstens drømmeby

Øyer og kiler

En ting både Asplan Viak, Entasis og LPO arkitekter har felles, er at de vil skape et godt bymiljø og bruke vannfronten aktivt.

– Ett forslag trekker kiler med vann inn i området, noe som gir avgrensete soner man kan bygge på mellom disse. Et annet forslag bruker også kiler for bebyggelse, men skiller disse med grøntområder istedenfor vann. Det tredje forslaget vil konstruere to øyer, men ellers ha bebyggelsen på land, sier Kiran.

Lierstranda FjordbyIdekonkurranse, Eidos EiendomsutviklingForslag fra danske Entasis
FORSLAG 3: Slik ser Entasis for seg at Lierstranda kan bygges ut. ILL.: Entasis arkitekter as Entasis arkitekter AS

Avhenger av Jernbaneverket

Nå skal Kiran og resten av evalueringsgruppen se nærmere på hva ulik utnyttelse av området og organisering av bebyggelse vil bety for Lierstranda som utviklingsområde.

Men gjennomføringen avhenger av større politiske spørsmål enn lokal velvilje:

– Lokalt er det veldig viktig å få disse Fjordbyplanene gjennom. Men Lierstranda er også et alternativ for Jernbaneverkets nye godsterminal. Blir det godsterminal her, faller Fjordbyen, sier daglig leder Runar Kristiansen i Eidos eiendomsutvikling.

Les også: – Gikk mye der før

Håper på svar i år

Jernbaneverkets konseptvalgutredning skal i følge Kristiansen være klar 1. juli. Da skal de få vite om det er behov for en godsterminal i Drammensområdet, og om Lierstranda fortsatt er et alternativ.

– Dersom de dropper Lierstranda, kan vi fortsette våre planer og kommuneplanen legges frem. Får vi svar fra departementet i løpet av året kan vi i det mest optimistiske tilfellet starte planleggingen videre allerede i 2012, sier Kristiansen.

– Det viktigste jeg synes disse utredningene har fått frem er det enorme potensialet og den store størrelsen på dette. Jeg håper og tro det vil være et godt innspill, sier han.

I dag ligger det flere industribedrifter ved fjorden. Trevarekonsernet Södra Cell tar årlig imot 450.000 kubikkmeter tømmer og 150.000 kubikkmeter flis via kaianlegget på Lierstranda.

Lierstranda i dag. Kart.
I DAG: Lierstranda er et enormt industriområde med et stort kaianlegg. Kartutsnittet vier hvordan jernbanen (i brunt) og veiene (i gult) skiller området fra dagens boligområder. Screenshot, gulesider.no