Blir det mindre byggefeil med mer forskning?

  • Meninger

Byggebransjen er ikke bortskjemt med at offentlige forskningspenger kastes etter prosjekter eller forskningsprogram. Skarve 10 millioner offentlige kroner ble brukt siste året på forskning rettet mot bransjen. På nittitallet var dette beløpet 100 millioner kroner. Ingen annen næring ville funnet seg i en slik rasering av forskningsbudsjettene. Skjer det kanskje ikke forskning eller innovasjon i byggebransjen?

En ting er at våre forskningsansvarlige myndigheter ikke har sett nødvendigheten av at det skjer forskning og innovasjon i bransjen for at den skal klare å komme seg ut av uføret med byggeskandaler og byggefeil som vi stadig leser om. En annen og vel så viktig innvending er spørsmålet om bransjen selv driver aktivt med innovasjon av metoder og nyskaping og tester ut byggematerialer og forsker frem nye måter å bruke dem på.





Nå har imidlertid regjeringen sagt i sin nye forskningmelding at de vil satse spesielt på energi og miljø, helse, hav og mat og på de tre teknologiområdene: materialteknologi, bioteknologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi. I meldingen som ble lagt fram før påske loves det også økt basisbevilgning til de teknisk-industrielle instituttene. Vi får håpe Byggforsk er en av de som vil nyte godt av mer støtte. Det trenger næringen og det trenger ikke minst samfunnet.

Byggenæringen har selv tatt initiativ til å se nærmere på omfanget av byggefeil og byggeskader. Byggforsk-analyser viser at slike feil og skader koster samfunnet mer enn 10 milliarder kroner per år. Både Byggforsk, NTNU og Sintef Bygg er med. Nå gjenstår det bare å få næringens ledere og ansatte til å innse behovet for tiltak. Både for å komme bort fra bildet av en bransje full av skurker og uredelighet. Men også av økonomiske hensyn, både for samfunnet men også for oss som privatpersoner som legger hele sparebøssa i en bolig for livet.