Ble toppleder tross dysleksi

  • nettarkiv

- Jeg lærte veldig sent å lese. Jeg så bare bilder der andre så bokstaver. Men jeg var flink i matematikk og andre realfag og ble derfor aldri tatt for å være dum slik mange andre dyslektikere har opplevd, sier Ovesen som i dag er administrerende direktør i Innovasjon Norge.

Det var interessen for realfag som førte henne til studier ved bygg- og anleggslinjen på NTH i Trondheim, og ønsket om få en godt betalt jobb etterpå.

- Faren min som også er sivilingeniør sa tidlig til meg: ”Jeg forsørger gjerne mine døtre, men en svigersønn forsørger jeg ikke”. Han lærte meg at man må gå inn i yrker der pengene er, sier Ovesen.

- Gjorde du det bra på NTH?

- Nei, jeg fikk dårlige karakterer. Mitt vitnemål fra NTH er ikke noe å vise fram. Jeg var bare en flittig student det første året, så tok interessen for studentpolitikk over. ”Å Gunn, du som hadde slike evner” sukket en av mine lærere. Men til tross for vitnemålet fikk jeg både jobb og karriere. Kunsten er å være veldig dyktig i den første jobben man får, og jeg hadde masse energi og ståpåvilje.

- Hvorfor prioriterte du studentpolitikk framfor lesesalen?

- Fordi det var inspirerende og viktig. Vi jobbet hardt for å få flere jenter til å studere på NTH. Fremdeles er det alt for få kvinnelige studenter som ønsker å bli sivilingeniør. Men meteorolog vil de gjerne bli, og det krever like mye matematikk og fysikk. Realfag handler om viktige ting som bærekraftig utvikling og klima. Hvis unge i dag ønsker å være med å redde verden, bør de studere realfag.

- Det er utrolig mye mas i både næringsliv og politikk om nordmenns manglende realfagskompetanse. Hvorfor det?

- Realfag er viktig. Det er mer enn evnen til å regne og forstå fysikk. Det handler om å se mønstre og finne løsninger i livet. Jeg bruker mine realfagskunnskaper hver dag. Jeg ser mønstre i all informasjon jeg får. Ikke det at jeg sitter og gjør avanserte regnestykker, men jeg analyserer informasjon og trekker konklusjoner. Og jenter må forstå at det er utrolig hva man kan lære seg hvis man bare skjønner vitsen med det, sier Ovesen som fremdeles føler seg som en sivilingeniør selv om det er 25 år siden hun jobbet i faget.

Hver 8. mars i mange år har Ovesen samlet 70 kvinner til bords hjemme hos seg selv. Hun er en aktiv nettverkbygger. Mange av gjestene har sentrale lederposisjoner i norsk nærings-, og samfunnsliv og det er et krav fra Ovesen at de er aktive bidragsytere i samtalene rundt bordet. Kvinner som ikke viser engasjement, blir ikke invitert igjen.

- Det er viktig å ha et nettverk, å ha noen å diskutere med og få råd fra. Og det er viktig å bli sett. Jeg er opptatt av å bygge opp kvinner og opplever at kvinner både støtter hverandre og er opptatt av hverandre.

- Hvorfor er det fremdeles så få kvinnelige toppledere?

- Den første generasjonen kvinnelige ledere gikk inn i stabsfunksjoner. Det var viktig den gang, men nå bør de gå inn i linjen i organisasjonen der makta og beslutningene tas. Makt er innflytelse. Det er en lengre og tyngre vei dit og konkurransen er hard. Dessuten kan det bli litt urolig i organisasjoner som ansetter kvinnelige toppledere fordi de ofte begynner sin nye jobb med å rydde. De tar for eksempel fatt i vanskelige personalsaker med en gang mens flere menn lar de vanskelige personalsakene ligge. De overser dem fordi de tenker at de bare skal være i stillingen en periode.

- Hva er din definisjon på en god leder?

- Det er en person som får andre til å gjøre en god jobb, som får de halvgode medarbeiderne til å bli flinke og de dyktige til å bli briljante. En god leder må være analytisk, sette seg klare mål og følge dem opp. Å gi støtte og frihet til medarbeiderne er også viktig. Og ikke minst – ha godt humør, sier Ovesen som ofte har store diskusjoner med tilløp til krangling på sine egne ledermøter. Her er det lov å være uenige.

- Uenighet er viktig for å ta riktige beslutninger. Hvis man ikke tør å diskutere ting er det stor fare for at man fatter feil beslutning. Topplederen kan ikke være venn med alle. Hvis du er mest opptatt av å gjøre folk tilfreds, blir du mer en tillitsvalgt.

I januar 2004 overtok Innovasjon Norge oppgavene til Statens nærings-, og distriktsutviklingsfond, Norges Eksportråd, Statens Veiledningskontor for oppfinnere og Norges Turistråd. Oppgavene er mange fra å støtte ombygging av fjøs, bidra til at nye ideer materialiserer seg i spennende produkter, og til å bygge nettverk for norske bedrifter i utlandet.

- Hva kreves for å få suksess i norsk næringsliv?

- Bedriftene må være konkurransedyktige i den globale økonomien. På grunn av kostnadsnivået må Norge alltid ligge foran når det gjelder nyskaping. Vi har råvarer som verden vil ha, for eksempel olje, gass, mineraler og metaller, og vi eksporterer høyteknologiske produkter. Vi er veldig gode på det som er unikt norsk: offshore, maritim, marin, vannkraft, veibygging, brobygging, fjellsprenging. Men norske ting går ofte inn som en del av et annet og større prosjekt. Vi produserer få ting som går til den enkelte forbruker. Derfor har vi også få merkevarer.

- I 2003 sa regjeringen at Norge skal bli et av verdens mest nyskapende land. Hvordan ligger vi an?

- Vi er gode på å starte ting, men ikke så flinke på å vokse og bli store. 90 prosent av bedriftene i Norge har mindre enn 20 ansatte og de er ofte spesialiserte.

- Hva er løsningen?

- Vi må bygge nettverk mellom de små, slå kunnskapen fra flere bedrifter sammen og presentere dem samlet. Vi må lage både nasjonale og internasjonale nettverk. Konkurrere på det vi må, og samarbeide der vi kan. Vi tilhører en global økonomi. Det nytter ikke lenger å tenke lokalt. Forbrukeren kan velge varer fra en hel verden, og selv bedrifter som ikke skal eksportere noe, må kunne tilby flere alternativer og tenke kvalitet og branding. Selv hjemme i Sørreisa har den lokale matbutikken et internasjonalt vareutvalg. Det er ikke mange år siden vi verken hadde pizza eller tacos, og faren min spiste poteter til spagettien, men ting endrer seg, og konkurransen hardner til.

- Hva er de viktigste egenskaper for en gründer?

- Å ha utholdenhet. Det tar mye lengre tid å starte en bedrift enn folk tror. Å få ting ut i markedet er krevende. Mange har en teknisk løsning eller en dippedutt, men vet ikke hvordan de skal selge den. De tror kanskje den selger seg selv fordi de har funnet opp noe revolusjonerende som de antar verden står i kø for å kjøpe. De må nok bli mer opptatt av om det finnes et marked for dippedutten.

- Hvor vanskelig er det å starte en bedrift?

- Norge er et av de enkeleste landene i verden å starte for seg selv. Det er gjort på 2-3 dager. Regelverket er ikke vanskelig. Teknologien er der. Men du må ha en god ide – der kan det offentlige ikke hjelpe deg.

- Du har sagt at vi i Norge er dyktige til å gjøre kroner til kunnskap, men vi er ikke så gode til å gjøre kunnskap til penger. Hva mener du med det?

- Vi har et høyt utdanningsnivå og vi er flinke til å ta i bruk ny teknologi, men vi evner ikke å kommersialisere den. Vi greier ikke å gjøre kunnskap om til kommersiell viten slik at vi tjener penger på det. Det er viktig å ha grunnforskning, men vi må også diskutere hva vi skal bruke all denne kunnskapen til. Det hjelper ikke å være verdens mest intelligente mennesker hvis vi ikke kan bruke det til noe.

- Hvordan er tiden nå for norsk næringsliv?

- Det har vært en utrolig vekst en periode, men vi ser nå antydninger til forandring. Næringslivet er sårbart. Prisen på den norske kronen har styrket seg, og bedriftene får mindre og mindre for det de selger. Den høye kronekursen var katastrofal for norsk eksportnæring i 2002 og 2003, og jeg ber om at det ikke skal skje igjen, sier Ovesen som har lange dager og krevende men stimulerende oppgaver framover.

- Hva gjør du for å tåle arbeidsmengden og holde deg i form?

- Jeg trener Tai Chi og Buagua hver dag. Jeg trener opp energibaner og den indre styrken i kroppen. Det er som å jobbe med akupunkturpunkter uten å bli stukket i. Tai Chi er en mange tusen års vitenskap. En fantastisk form for mental og fysisk trening. Bare ved å gjøre noen enkle bevegelser fyller jeg på med energi. Etter at jeg begynte med Tai Chi er jeg blitt et friskere, vakrere og lykkeligere menneske, sier Gunn Ovesen.