Blåser i brom

  • energi

– Ledelsen ved norske elektronikkprodusenter har skremmende lav kunnskap om de bromerte forbindelsene som brukes til brannhemmere i kretskort, hevder seniorrådgiver Dag T. Ausen ved Sintef Elektronikk og Kybernetikk.

Bromfrie flammehemmere fins på markedet, men nesten ingen kjøper dem. Data- og elektronikkbransjen hevder at de bromfire alternativene fortsatt er for dårlige.

– Elektronikkprodusentene prioriterer dette alvorlige miljøproblemet lavt. Så lenge salgsapparatet ikke melder inn noen krav, skjer det ingen ting, sier Ausen.

Bransjens problem er å finne gode nok flammehemmere som kan erstatte de bromerte forbindelsene. Men det er også et spørsmål om pris: Bromfrie elektronikkort koster opptil 30 prosent mer. Etterspørselen i markedet er elendig så lenge prisen er så høy.

Lekker ut

Store mengder bromerte flammehemmere fins i elektronisk utstyr som importeres til Norge – blant annet i datautstyr og hjemmelektronikk.

Giftige forbindelser frigjøres når apparatene blir varme eller utsatt for direkte sollys. I kontorer med mye datautstyr er det målt høye nivåer i luft og støv. Også over og rundt fjernsynsapparater som står på over lang tid er det målt langt høyere konsentrasjoner enn utendørs.

Gjennom en faggruppe for miljø i IT-industriens teknologiforum (ITTF) blir det lagt press på elektronikkprodusentene for å øke miljøbevisstheten.

– Også i resten av Europa er det lite fokus på miljøfaren. Alle sitter på gjerdet og venter på eventuelle tiltak fra myndighetenes side, hevder Ausen.

I Norge er bruken av en gruppe bromerte flammehemmere – PBDE – delvis faset ut, men TBB-A brukes fortsatt i stort omfang i elektronikkort.

Svarer på tiltale

–Vi bruker fortsatt bromerte halogener i de vanlige mønsterkortene. Men nylig er det introdusert bromfrie alternativer. Det fins seks –syv laminatprodusenter i verden som jobber mye med å ta fram slike laminater. Vi tilbyr halogenfrie kort allerede nå, men det er fryktelig vanskelig å få kundene kundene til å kjøpe dem fordi de er dyre og har lang leveringstid, forteller teknisk sjef ved kortdistributøren Elmatica AS, Jan Pedersen.

Pedersen tror at markedskreftene styrer utviklingen mer enn eventuelle lovforslag som begrenser bruken av brom:

– En vesentlig faktor er å få ned prisene, men det betyr at produksjonsvolumene må opp. Hvis for eksempel de store produsentene av mobiltelefoner eller annen konsumentelektronikk går inn for bromfritt, kan det bety en fortgang på volumøkningen. Økt konkurranse fra japanske mønsterkortprodusenter kan også bidra til at flere tilbyr bromfrie alternativer, sier han.

Flere japanske elektronikkprodusenter har tatt i bruk bromfrie kort i sine produkter. Dermed er det nødvendig for japanske kortprodusenter å kunne tilby slike korttyper.

Telefonprodusenten Ericssons strategi er å fase ut alle bromerte forbindelser i sine produkter. Fra 2002 skal 80 prosent av selskapets nye produkter være både brom- og blyfrie. Også Nokia har tilsvarende planer.

Pedersen mener at det vil komme mange bromfrie laminater på markedet i løpet av neste år, men fortsatt er kvaliteten noe dårligere enn kort med bromerte forbindelser, sier han.

Bare brom er bra

– Lovgivningen for elsikkerhet gjør at flammehemmere må benyttes. Fordelene er at brannrisikoen reduseres og at liv og eiendom kan spares gjennom forsinket antenning og minsket flammespredning, sier Hewlett-Packards nordiske miljøsjef, Hans Wendschlag.

En rekke alternative flammehemmere er under utvikling, men kun bromerte flammehemmere kan gi plast den høyeste graden av brannsikkerhet, hevdet Dr. Herbert Fisch, teknologi- og miljødirektør for en europeisk forening for plastprodusenter i Europa – APME, under et internasjonalt elektronikk- og plastseminar nylig. Flammehememrnere brukes også i plastdekslene som omgir elektronikken.

Utvikling av nye systemer som møter alle krav – inkludert toksiologisk prøving og dokumentasjon, kan ta 3-5 år, mener Wendschlag. Alternativene er blant annet fosfor, bor- og sinklegeringer, kvartslegeringer grafitt og metalloksider.