Nedbørsmåling: Når det er mye vind, er det vanskelig å måle hvor mye nedbør som faller. Forskning på dette med data fra teststasjonen på Haukeli (bildet) ga grunnlaget for en ny nedbørsmodell for BKK-området på Vestlandet. (Bilde: Roy Rasmussen.)

BKK

BKKs nye nedbørsmodell skal gjøre at de unngår ulønnsomme kraftverk

Meteorolog Fredrik Villanger i BKK har utviklet en ny modell for å beregne normalnedbør i BKK-området.

Nedbørsmåling gir grunnlag for å bestemme ressursgrunnlaget i et vassdrag og er derfor viktig for å vite om det er lønnsomt å bygge et vannkraftverk.

Men BKK har vært usikre på NVEs ressursgrunnlag i noen av vassdragene sine.

– Før kunne mange prosjekter se veldig lønnsomme ut fordi NVE kan se ut til å overestimere nedbøren i vårt område. Etter at kraftverkene var bygget, så man at de ikke var like lønnsomme som man hadde håpet, sier Villanger til Teknisk Ukeblad.

Les også: Yr.no brukes av lokalbefolkning over hele verden

NVE overestimerer tilsiget

En stor utfordring ved nedbørsmåling er at målerne ikke samler opp all nedbøren som kommer. En del blåser forbi, og problemet er størst når det kommer tørr snø i sterk vind.

Da kan opptil 70–80 prosent av nedbøren slippe forbi målerne. I modellene må dette beregnes og kompenseres for. Målere høyt til fjells vil ha større svikt i oppfanging av nedbør enn de som står lavere.

Problemet med NVEs modeller har vært at de overestimerer det generelle tilsig til kraftverkene, særlig i høyden. Data fra Meteorologisk institutt antyder derimot stort sett tørrere områder enn det som er tilfelle.

BKK har derfor utviklet en ny nedbørsmodell som gir mer presise vurderinger av lønnsomheten i nye kraftverk. Den nye modellen bygger blant annet på et fireårig forskningsprosjekt der både kraftbransjen og Meteorologisk institutt har vært med for å kartlegge oppfangingssvikt av nedbør som snø og sludd. Testfeltet har vært på Haukeli, hvor det er mye vind og snø.

Les også: Verdens største solvarme-kraftverk griller fugler i luften

Lav feilmargin

Villanger forteller at BKK har konsentrert seg om BKK-området, mens NVE skal lage noe mer generelt og som skal være like bra for hele Norge.

– Derfor har jeg et mye tettere datanett og kan være mer spesifikk i parametriseringen enn det NVE kunne. En av svakhetene ved NVEs modell var at den hadde mest kyst- og lavlandsstasjoner i sine observasjoner. Vi har mange flere stasjoner i fjellet, sier Villanger.

Mens BKK bruker hele 320 målepunkter i sitt område, bruker NVE 400 for hele Norge.

BKK har prøvd ut den nye modellen på sine eksisterende kraftverk og sammenlignet med tall fra NVE. Mens NVE opererer med en feilmargin på pluss/minus 20 prosent, gir BKKs nye modell under fem prosent feil på ni av ti kraftverk.

Det gir redusert usikkerhet slik at det blir enklere og sikrere for selskapet å bestemme seg om et nytt kraftverk bør bygges eller ikke. Kraftselskapene vil bygge færre kraftverk hvor vannressursen, og dermed inntektene, er lavere enn man først hadde antatt.

Les også: Norske og svenske meteorologer slår sammen regnekraften

Tynnere demninger

Informasjonen kan også brukes til for eksempel dimensjonering av demninger.

– Om offentlige myndigheter mener at det kommer 6000 millimeter i året på et sted, mens vi finner ut at det kun er snakk om 4000 milli­meter, vil det innebære helt andre krav til dimensjonering av en demning. Det kan redusere kostnader i millionklassen for vår del, sier han.

Det kan derfor ifølge Villanger også være interessant å bruke kunnskapen i forbindelse med rassikring og dimensjonering av avløp i kommunene.

Les også:

Smartere varmepumper skal få ned strømregningen

Bare rotoren i det nye aggregatet veier 450 tonn

Skal lagre store mengder energi i betong